Ord til trøst

For sokneprest Tine Jøhnk er salmen «Du som styrer straum og vind» en påminning om at akkurat nå er det godt å sitte rolig i båten og sette sin lit til Gud. Til slutt i denne andakten kan du se og høre Tine Jøhnk synge nettopp denne salmen.

Da jeg var barn hendte det at jeg ble så sint på min familie at jeg gikk hjemmefra. Da gikk jeg ut i skogen og gikk og gikk. Helt til jeg allikevel vendte hjem. Til det normale.

Det hendte også at jeg lekte steinalder. Da bygde jeg boplass i skogen i lag med mine søstre og tenkte vi skulle bo der og overleve på det vi fant, og tenkte det skulle gå helt fint. Men vendte allikevel hjem. Til det normale.

I ungdomsårene var det diverse streiker som medførte mangel på enkelte varer. En periode var det gjær. Min venninne og jeg tok det som en utfordring til å samarbeide, og vi lagde middager til hverandre og kalte de de usyrede brøds fest (Vi var nok litt farget av teologi- og organist-studier).

Intet av dette var alvor. Min vrede var reell, men jeg kom hjem. Vi trengte ikke leve av det vi fant i skogen. Det var ingen stor krise at det ikke var gjær å oppdrive. Verden vendte tilbake til det normale.

Langt de fleste her i Norge lider ikke noe særlig nød nå heller. Vi har tilgang på både rent vann, mat og et helsesystem som ikke er tvunget i kne. Enda. Men det er store utfordringer både her og ikke minst rundt om i verden. Dette er alvor!

Håpet er at dette skal gå over og bli bra til slutt. At vi kan vende tilbake og bygge tilværelsen opp på nytt, slik at vi kan ha det like bra som vi hadde det før. Men inntil da er vi nødt til å passe på hverandre og hjelpe der det ikke går så bra. Jorden snurrer fortsatt rundt selv om vi sitter stille.

Salmen «Du som styre straum og vind» (nr. 452 i Norsk salmebok) gir meg i disse dager en hint om at vår oppgave er å sitte stille i båten og håpe at høyere makter får oss sikkert i havn denne gang også. Tilbake til det normale men kanskje på en ny måte.

Du som styre straum og vind
Utom øy og odda
Styr du strauman i mitt sinn
Så eg rette kursen finn
Gjønna natt og skodde

Peik ut leia på mitt draft
Når det bryt om grunnan.
Lån meg fliken av di kraft,
Hold di hand om skaut og skaft
Så eg berges unna

Du som ser min veike tru,
Veit kor tid eg tvile
Gje meg svaret på om du
E den hjelper som kan snu
Angst og ank til kvile

Still så stormen om min stamn,
Du som veit mitt beste.
Los meg mellom fallan fram
Til eg i di trygge hamn
Finn mitt ankerfeste

Tekst Helge Stangnes 2005

Tine Jøhnk
Sokneprest i Mære

Ord til trøst

Tidligere andakter i rekka «Ord til trøst, tro og håp»:

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Chrome

Firefox

Safari