Lahkoe biejjine – vuorbbe biejvijn – lihkku beivviin - til lykke med dagen !
Hvem er du? Hvem er jeg? Spørsmålet om egen identitet, hvem vi er i møtet med oss selv og andre er et spørsmål vi alle stadig vender tilbake til, - og som for urfolk og minoriteter får en særlig styrke i seg. -hvilke fortellinger har vi om oss selv? Hvem er vi i forhold til slekt og familie – på studiestedet eller på jobb – i det som er vår hverdag? Akkurat nå kan vi gå på kino og se hvordan Ella Marie Hætta Isaksen i filmen «La elva leve» tolker arbeidet om å få være den man er, og hvordan det i ulike sammenhenger kan være nødvendig å ha ulike fortellinger om hvem man er. Men sannheten arbeider sammen med ønsket om rettferdighet – og må fram. Hvem er du ? Hva fortelles om oss ?
Jesus og disiplene var på fjellet. Det var så mye folk at når Jesus så dem, trakk han seg tilbake. Opp til der hvor klarheten og stillheten var. Jesus var ofte der: i fjellets nærvær: evangeliene forteller mange ganger at han gikk opp dit: for å be, for å være alene, for å oppsøke stillheten. Der snakka han med sine om å være lys – og salt i verden: Dere er verdens lys. Dere er jordens salt.
Vi vet alle hva saltet er godt for. Saltet kan rense og konservere. Saltvann til å rense sår, salt for å holde maten frisk, salt for å tine is. Det er et enkelt, og effektivt virkemiddel. Det har vært et viktig byttemiddel, det har vært gjenstand for kriger. Salt har betydd makt for dem som har eid det.
Men her er det trukket fram fordi saltets virkning er kjent og ikke kan løses fra det det er : Det skal ikke tilføres noe mer: det er, og gjennom det virker det. Hvis det blir blanda med for mye annet, virker det dårligere.
Saltet var viktig også på Jesus si tid, og blei gjerne brukt som bilde på noe som bevarer fra ødeleggelse.
Dere er jordens salt: Saltet kan kanskje sees på som et korrektiv? Er det sånn at urfolks tradisjonelle tenkemåte, kan være et korrektiv til vår tids jag og oppmerksomhet etter det kortsiktige, og overforbruk? Hadde vi vært et annet sted om vi hadde lyttet til stemmene om å ferdes med varsomhet når vi trår på stiene og i fjellet? Hvis storsamfunnet hadde hatt samme holdning til skaperverket som vi finner i tradisjonell samisk tenking: hvor hadde vi vært da ?
Dere er jordens salt, sier Jesus. Det er som salt og som lys at det er mulig for Gud å få gjort sin gjerning.
Dere er verdens lys. Saltet og lyset har det til felles at det gjennomtrenger noe. Lyset skinner i mørket , og splitter det – det forandrer mørket til lys. Lyset er svært synlig – og selv et lite lys forandrer mørket til et sted med lys: Forvandler det som er utrygt til trygt, til et sted hvor en kan se, et sted hvor en kan finne fram. Fra skjult til åpent, fra uklart til tydelig. Det viser veg, det gir retning, og det lyser alltid rett fram. Lyset er en bærer av liv og håp. Det gir mening å si at lyset er sterkere enn mørket. Lyset må til om sannheten skal fram – ja simpelthen ut i lyset! Lyset er sterkere enn mørket. Det gjør synlig det som er skjult.
Saltet og lyset har det til felles, at det er først når det brukes at det får vist hva det er godt for. Det er ikke noen vits i lys som er mørkt i mørket, eller salt som er i saltkaret når det var bruk for det. Der hvor mørket er , må lyset komme til. Spør deg selv; Hvor er det vi i dag trenges som lys og salt i verden? Hvor trenges det mening og lys og kraft? Hvor trenger vi at Guds lys slipper gjennom, hvor trenges fortellingene om Jesus sin kjærlighet og barmhjertighet, om de han oppsøkte, om de i ytterkanten av samfunnet som ble inkludert?
Det er ikke det du gjør, men det du er, Jesus taler om. Her er ikke noe formaning, eller oppfordring; Han sier bare : Dere er jordens salt. Dere er verdens lys. Det er fort gjort å tenke at vår verdi måles ut fra hva vi gjør, hva vi får til. Men det er altså ut fra hva vi er, at vi har vår verdi: som verdifulle,skapt og elsket av Gud. Det er Gud selv som gir oss verdi, ikke det vi prøver å få til.
Ta i eie frimodigheten til å være den du er. Kanskje skal vi se på oss selv en gang til i speilet, og vite at vi er kalt til å være oss selv, i troa på Gud. Vi har en oppgave i å prege samfunn og fellesskap Vi er lys, - og det er det guddommelige lyset fra Gud selv som vi speiler når vi også blir noen som lyser for andre. Vi har et kall – en utfordring og en livsoppgave i å være mennesker: være til stede i livet slik vi er – med hele vår historie, med frimodighet og stolthet. Med alt det som gjør oss til oppreiste mennesker; i stand til å arbeide for fred, forsoning,barmhjertighet og håp – og til å være lys og salt i verden.
Vær den du er!
Signe dagen i dag – og alle dager !