Olsokgudstjeneste Stiklestad
Joh 15, 24-28
29.07.2023
Biskop Herborg Finnset
I det vesle hvetekornet ligger det gjemt en hemmelighet. Under ethvert korn og frø sitt harde skall, inni det vesle ubetydelige kornet ligger livet og framtida gjemt. Men skal det skje noe, må det ene kornet ofre seg for å bli til mange. Dypt nede i jorda skjer det.
I den siste uka har vi opplevd hvordan korn og mat er en del av krigen og voldens spiral. Så mange som 450 millioner mennesker står i fare for å miste tilgangen på korn nå. Kornlager er blitt militære mål: erter og korn blir beskutt, ødelagt og satt i brann. I noen land i verden sulter de, mens det i andre land finnes mat som ikke lar seg selge og sende til de som trenger den. Den som har kontroll på maten, har kontroll på makta. Maten – eller rettere sagt fraværet av mat er et våpen og virkemiddel til å skape uro – nød – hat.
Gi oss i dag vårt daglige brød! Slik ber mange nå – i forventning om at Gud må sørge for mat og innkomme i dag: mange av våre med-mennesker spiser bare ett måltid om dagen – og det er ikke sikkert om morgenen hvor kveldens måltid skal komme fra. Bønna har sammenheng med livets barske, bitre og gode realiteter:
«Gi oss i dag vårt daglige brød» er også en påminnelse om hvordan vi, alle mennesker, er skapt i Guds bilde og har uendelig verdi. Det finnes et avtrykk av Skaperen i alle mennesker. Alt det skapte har verdi, som en del av Skaperens mangfoldige og uendelig rike vev. Vannet, jorda, fjellet, skogen, havet er sårbart, og trenger at vi behandler dem med varsomhet og respekt. Menneskene er medskapere, og vårt ansvar er å verne om Guds hellige skaperverk. Vi må ta ansvar for at livet på jorden overlever. Mange unge engasjerer seg i møtet med den globale klimakrisen. Dette er et håpstegn i vår tid. Det er også nestekjærlighet i praksis, som gir mennesker livskraft, livsmot og fremtidshåp.
Er ikke det en del av den rike frukten som det ene kornet gir ?
Jesus bruker dette bildet om seg selv.
Timen er kommet. Jesus er på tur inn i Jerusalem. Han har lagt ut på den skjebnesvangre, innholdsfylte vandringa som bare har en utgang; alle andre synes stengt. Det finnes bare en vei å gå, likevel, mot det som venter foran.
Vi får denne teksten på olsokdagen. Den gir oss et filter, et perspektiv å se de lange linjene i historia vår gjennom: hvordan også de vanskelige, bitre og dramatiske hendelsene her for nesten tusen år siden, kunne være med å snu om på historia
En person kunne ikke gjøre en slik forskjell alene. - Måten å tenke om tro og overbevisning har forandra seg sterkt: for oss er det en indre erkjennelse og prosess, og ikke et verdimessig valg som du gjør for deg og ætta di, slik det car da. Èn person kunne ikke gjøre en slik endring aleine.
Mange hadde bedt til den kristne Gud i ja, faktisk hundrevis av år allerede. Det skjedde noe her, som samlet og sammenfattet landet på en annen måte enn før. Her ble nasjonen til.
Den sammensatte skikkelsen som vi finner i sagaen: både skurk og helt, både viking og kristen, både stridbar og mild: JA, akkurat : alt på en gang – akkuat som vi også er : motsetningsfylte med gammel bagasje, dype røtter, lojalitet til framtid og nåtid: akkurat slik vi er_:
Jordvendt og jordbundet
Himmelvendt og himmelbundet.
Kulturarv, tradisjonsarv og framtidstro går sammen.
I det vesle hvetekornet ligger det gjemt en hemmelighet. Det ene kornet må ofre seg for å bli til mange. Dypt nede i jorda skjer det. Kornet spirer. Fuktighet, næring, varme. De ytre faktorene setter i gang prosesser – men det er kornet som har kraften i seg.
Kornet må både ha gode røtter; de må strekke seg langt ned for å få tak i fuktighet i tørre perioder. Det må ikke vokse for fort: da blir strået tynt og akset for tungt å bære. Kornet må brytes ned for at noe nytt, og mer skal vokse fram. Det er ikke gjennom makten at underet skjer – det er gjennom avmakten
Olavsarven handler ikke om styrke og rå makt, den handler ikke om sverdkunster og undertrykkelse, men om en dyp, folkelig kristen forankring i tro og levemåte over mange hundre år. En tenkemåte hvor de – og vi – kan lese oss inn i den store fortellingen om Guds liv med oss, - hvordan Gud, som skaper tro og vekst mellom oss. Her er den svake og vergeløse den som skal tas vare på, her har alt liv verdi fordi Gud har skapt det og gitt det liv. Barmhjertighet, enkeltmenneskets umålelige verdi uavhengig av ætta, som Guds skapning.
Det er en del av vårt kall som mennesker å utfordre makta når den er blitt kynisk og hard, både den vi møter nå, og den vi kan finne fárene etter tidligere i historia. Her er Jesus et lysende eksempel på hvordan vi kan møte hverandre med kjærlighet og respekt, handle - og arbeide for at vi alle kan eie vår egen verdighet.
Et av Johannesevangeliets grunntrekk er tanken at det er gjennom fornedrelsen at Jesus viser sin herlighet, det er gjennom Jesus sin død at Guds makt og kjærlighet viser seg. Et omsnudd forhold mellom makt og avmakt, mellom død, kjærlighet og liv. Gud selv har snudd om på det. Storheten ligger ikke i å være størst, men i å være den som bøyer seg ned. Her ligger en dyp visdom. Det er når du sier: « Jesus, nå må du hjelpe meg!» at det kan skje ei forandring. Da kan nåden, den betingelsesløse kjærligheten få sildre inn i alle livets sprukne hjørner.
Som Leonard Cohen sang: There’s a crack in everyting, that how the light gets in.
Når skallet nede i jorda åpner seg, sprekker, kan spiren komme fram.
Når vi får mot til å åpne våre skall litt på gløtt, kan lyset komme inn, når Guds kjærlighet kan lyse inn i oss, skjer nådens under. Vi har fremdeles alle våre skader og sprekker, - men det er skjedd noe med dem: frimodigheten og livskraften lekker ikke ut gjennom dem. Theres a crack-sprekkene og ufullkommenheten vi alle bærer på kan bli et rom for nåden. Guds nåde og betingelsesløse kjærlighet skaper noe nytt i oss. Nytt liv, annerledes verdighet. Hvetekornets lov fremmer veksten i det skjulte og dype. En dag er det modent korn, mat for andre, liv for mange.