Inkluderingen gjøres til noe konkret
Hvorfor skal kirken jobbe aktivt med inkludering?
- De fleste av oss tar for gitt at kirkene våre skal bestå av inkluderende fellesskap. Gjennom HEL-arbeidet får ansatte og frivillige hjelp til å sette inkludering på dagsorden, og konkrete verktøy til å «være mer for fler.» Det viktigste er at dette er vårt kall som Kirke - å være en kirke som gir rom for alle mennesker, uavhengig av rase, nasjonalitet, kjønn eller funksjonsnedsettelser, sier Astri Olga.
Hvordan kan vi være inkluderende i praksis?
- Inkludering kommer faktisk ikke av seg selv. Det krever bevisst ledelse, fokus på verdier og holdninger som respekt,likeverd, åpenhet og raushet- og at dette tematiseres og snakkes om. Her trenger vi å øve oss hele tiden, både du og jeg. Spørsmål som «Hvordan ser vi hverandre?» «Hvordan møter vi nye mennesker som kommer til kirka vår?» og «Hvor rause er vi i møte med mennesker som er annerledes enn oss selv?» må holdes varme og utfordre oss til konkrete handlinger. Konkret betyr det også at vi må legge til rette for en likeverdig deltagelse for alle, uavhengig av funksjonsevne og livssituasjon. Her trenger vi å stå sammen og hjelpe hverandre for at våre menigheter kal være mer inkluderende, sier hun. (Saken fortsetter under bildet).
Astri Olga Tretterud er rådgiver for diakoni og samfunn i Tunsberg bispedømme.
HEL - en ny satsning i Den norse kirke
Ok, inkludering er viktig og noe kirken må jobbe aktivt med. Men hva er HEL-arbeid?
- HEL-arbeid er en fellesbetegnelse for inkluderings-arbeidet i kirken, og en visjon som handler om en kirke som tar alle menneskers ressurser i bruk. Alle har i seg ressurser, talenter som fellesskapene våre trenger. En far som var prest, sa at "det at jeg fikk et barn med downs syndrom, har gjort meg mer menneskelig". Vi trenger hverandres ulikhet for å bli hele både som mennesker og som fellesskap.
- Gjennom HEL har man blant annet utviklet en papirløs gudstjeneste for alle. I denne gudstjenesten blir deltakerene omhyggelig involvert, og den kan gjennomføres uten papir eller skjerm. Det er også laget nye sanger og liturgiske byggeklosser til gusdstjenesten, sier Astri Olga.
Er HEL-arbeidet bare for spesielt interesserte?
- Erik Carter er en amerikansk professor i spesialpedagogikk. Han gjennomførte et forskningsprosjekt hvor han intervjuet 500 familier som hadde funksjonshemmede barn eller unge om hva tilhørighet betyr. Oppsummert var svarene egentlig ganske åpenbare: Vi må bli invitert og oppleve at folk er tilstede med oss når vi møtes. Vi må ønskes velkommen, og oppleve at mennesker kjenner oss og bryr seg om oss. Vi må få støtte, omsorg, og merke at andre er åpne for at vennskap kan utvikles. Det handler om at noen har tid til å ta en kaffekopp, se på en fotballkamp, gå en tur eller lignende. Og til slutt at noen savner oss når vi ikke er der. Jeg spør meg; er dette behov som er annerledes enn de vi alle kjenner på? Neppe! Vi må våge å jobbe for større tilhørighet – med fokus på relasjoner og likeverd, og det gjelder for oss alle, forteller hun.
Ut for å hente inspriasjon
Hvorfor reiser du med en gruppe fra Tunsberg til HEL konferansen?
- På hel konferansen vil vi lære enda mer om hvordan vi kan forsete det gode arbeidet med å være en inkluderende kirke. Det vil også være fokus på hva kirken er – og hva den kan være i vår tid. Vi skal dessuten få praktisk hjelp til å utvikle inkluderingsarbeidet i menighetene, og få innsikt i hva tilhørighet betyr. Tilhørighet er viktig for oss alle! Det er godt å bli sett, og at noen savner oss hvis vi ikke kommer.
- HEL-arbeidet hjelper oss til å sette en tydelig retning for kirka vår. Vi drømmer om en kirke der alle kan høre til, uansett funksjonsnivå og ressurser. Vi tror at vi alle har noe å bidra med inn i kirkens fellesskap, og at kirken ikke blir HEL før alle lemmene på legemet blir regnet med og funnet sin plass. Kirken blir faktisk ikke HEL hvis ikke alle er med, avslutter Astri Olga.