En personlig seremoni
Da Julie og Sebastian Bredberg Thu skulle døpe datteren sin, Isadora, ble det en dåpsgudstjeneste som involverte familien.
– Vi hadde kjempet litt for å få barn, og da vi lyktes ønsket vi å feire.
At feiringen hadde kirka som ramme var et naturlig valg for paret, som bor i nærheten av Tveit kirke på Askøy utenfor Bergen. – Barnedåpen ble et enda mer naturlig valg etter møtet med presten, som var åpen for våre innspill og ønsker.
– Vi fikk velge salmer, vi deltok med et musikkinnslag og tekstlesningene var det familiemedlemmer som gjorde.
BILDE: Julie, Sebastian og Isadora Bredberg Thu ved døpefonten i Tveit kirke. Foto: Privat.
Julie beskriver en dåpsseremoni som føltes helt riktig for deres familie.
– Dette gjorde dåpen veldig minneverdig, både for oss og for gjestene våre. Opplevelsen denne store dagen ble veldig personlig og nær.
Døpte søsken
Terese Lorentzen Hansen og Robin Mattson valgte like godt å la to barn bli døpt ved gudstjenesten i Rælingen kirke på Romerike. Paret ønsket å videreføre tradisjonen om dåp og få en anledning til å feire barna sine, selv om de ikke er aktive i kirka.
Terese og Robin så en verdi i å la barna bli introdusert til kirka. Når de blir eldre kan barna selv ta stilling til om de ønsker å være en del av kirken eller ikke.
– Da vårt første barn, Nora, kom i 2019 var det korona, så selv om vi ønsket å døpe ble det ikke noe av.
Da Iben kom i 2023, ble det en fin anledning til å døpe begge to.
BILDE: Søstrene Nora og Iben ble døpt samtidig. Foto: Privat.
– Vi ble tatt godt imot av en veldig dyktig og imøtekommende prest, og det ble en seremoni som føltes riktig for oss, sier Terese.
– Siden vi har familie i Nord-Norge og i Sverige, er det ikke så ofte vi samles. Dermed ble dette en flott anledning for en familiefest der begge jentene våre var i sentrum.
Historisk ritual med mange muligheter
Barnedåp har vært vanlig siden innføringen av kristendommen i Norge.
– Selv om mange tenker på dåpen som et ritual med faste rammer, er det likevel gode muligheter til å involvere familien. Noen i dåpsfamilien kan lese fra Bibelen, bidra musikalsk, tørke vannet av hodet til dåpsbarnet og tenne dåpslyset, sier Jan Christian Kielland, avdelingsdirektør i Kirkerådet, Den norske kirke. 
BILDE: Jan Christian Kielland er direktør for kirkefag og økumenikk i Kirkerådet. Foto: Den norske kirke.
I tillegg til at man kan komme med ønsker til dåpsgudstjenesten, er det stor variasjon i hvordan man legger opp feiringen i etterkant. Noen har store selskaper, mens andre velger å kun ha en enkel samling med de nærmeste.
– Fellesnevneren for dåpen er at vi mottar løftet om at Jesus er med oss alle våre dager. Gjennom dåpen blir alle som er døpt en del av kirkens store fellesskap over hele verden, avslutter Kielland.
BILDE: Dåp i Den norske kirke er for alle, uansett alder. Foto: Bo Mathisen / Den norske kirke.
Fakta om dåp i Den norske kirke
-
I Den norske kirke blir de fleste døpt som spedbarn, men det er ingen aldersgrense for dåp. For å konfirmere seg i kirken må man være døpt, derfor er det mange unge som blir døpt i løpet av konfirmasjonstiden. Voksendåp blir stadig vanligere.
-
Dåpen foregår som oftest i den kirken der den som skal bli døpt bor. Men ønsker du å ha dåpen et annet sted, er ikke det noe problem. Da tar du bare direkte kontakt med den kirken du ønsker å ha dåp i.
-
Informasjon om dåpen og dåpsdagen avklares vanligvis med presten som skal døpe. De fleste har også en dåpssamtale i kirken i forkant.
-
Dåpen gir medlemskap i Den norske kirke. Fra medlemmene er 15 år kan de delta i kirkelige valg, som skjer hvert fjerde år.
-
Ta kontakt med din lokale kirke, hvis du har spørsmål om dåp.