Å være fadder for en som blir døpt

Å bli spurt om å være fadder er for mange en stor glede. Vi opplever vi blir vist tillit og får ansvar. På denne siden kan du lese mer om fadder-rollen, hva som kreves og hvordan man kan følge opp fadderbarnet sitt i hverdagen.

Kort om å være fadder

En fadder er en som skal være vitne til at dåpen har skjedd. Minst to av fadderne må være til stede under dåpshandlingen.
Fadderen tar del i et hellig ansvar: om blant annet å gi omsorg for og be for den døpte.
Den som blir døpt skal ha minst to faddere, men det er ingen max-antall.
Fadderen må være minst 15 år.
Å være fadder innebærer ingen rettslige forpliktelser eller krav etter selve dåpsdagen.
Det er ingen fasit på hvordan man skal følge opp fadderrollen etter dåpsdagen, men bønn og omsorg kan være gode stikkord.

Spørsmål og svar om å være fadder

Hva vil det si å være fadder?

Å være fadder er å være et vitne om at en annen person er blitt døpt med den kristne dåp. Helt enkelt, like stort.

Når faddere og foreldre reiser seg i dåpsgudstjenesten, like før den som skal bli døpt får vann på hodet, blir det lest opp en tekst om fadderansvaret.

Her slår presten fast at fadderne er vitner til at barnet er døpt med en kristen dåp. Presten sier også at at fadderene har ansvar for å blant annet hjelpe den døpte til å vokse i troen, be for den døpte og gi omsorg. Dette ansvaret, fadderansvaret, deler fadderne med menigheten og hele kirken, og det hele beskrives som et hellig ansvar. Les alt som sies her i fanen "Hvilke løfter gir fadderne i dåpsseremonien?".

Tidligere var det slik at faddere overtok omsorgsansvaret for barnet, dersom foreldrene skulle dø. Slik er det ikke lenger. Å være fadder innebærer ingen rettslige forpliktelser.

Det er ingen fasit på hva en fadder skal gjøre, det er mange måter å følge opp fadderløfte på. Noen bruker dåpsdagen til å finne på noe sammen med fadderbarnet sitt eller sender en liten dåpshilsen. Men å ha omsorg for barnet, hjelpe til at barnets tro kan ha en plass i hverdagen og be for barnet opplever mange som gode fadderoppgaver.

Hvem kan være fadder?

En fadder må ha fylt 15 år og som hovedregel være medlem av Den norske kirke. Minst to av fadderne må være til stede ved dåpshandlingen.

Det er ingen øvre grense for antall faddere. Som fadder er du vitne om at personen er døpt med en kristen dåp.

Medlemmer av andre kirkesamfunn kan være faddere så lenge de aksepterer barnedåp. Ta gjerne kontakt med menigheten, dersom du lurer på om en person kan være fadder eller ei.

Hvilke løfter gir fadderen under dåpsseremonien?

En del av dåpsgudstjenesten er at det blir det lest opp en tekst om fadderansvaret – ansvaret fadderne, menigheten og kirken har ovenfor den døpte.

I denne delen blir faddere, og eventuelt foreldre, bedt om å reise seg. Her kan man reise seg fra der man sitter, og man trenger ikke å komme frem eller si noe i denne delen.

Når fadderne står, blir det opp en tekst om fadderansvaret. Dette sies:

Dere skal være vitner om at Navn er døpt med den kristne dåp. Sammen med vår menighet og hele kirken får dere del i et hellig ansvar: å vise omsorg for henne/ham/dem, be for henne/ham/dem, lære henne/ham/dem selv å be og hjelpe henne/ham/dem til å bruke Guds ord og delta i den hellige nattverd, så hun/han/de kan leve og vokse i den kristne tro.

Hvordan følge opp som fadder i hverdagen?

Å være fadder oppleves for mange både som en stor glede, tillit og ansvar. Mange får et spesielt forhold til barnet de er fadder til.

Det er ingen fasit på hva en fadder skal gjøre, det er mange måter å følge opp fadderansvaret på. Noen bruker dåpsdagen til å finne på noe sammen med fadderbarnet sitt eller sender en liten dåpshilsen. Men å ha omsorg for barnet, hjelpe til at barnets tro kan ha en plass i hverdagen og be for barnet opplever mange som gode fadderoppgaver.

Som fadder er man et vitne om at en person er døpt med den kristne dåp, og man får, sammen med menigheten og hele kirken, et hellig ansvar. Les alt som sies om fadderansvaret i under fanen "Hvilke løfter gir fadderen under dåpsseremonien?".

Kan vi slette eller legge til faddere etter dåpen?

Det som hovedregel ikke mulig å fjerne eller legge til nye faddere etter dåpen.

Faddere er historiske vitner på at dåpen er funnet sted, og dette kan derfor ikke endres. Faddere har heller ingen juridiske plikter overfor den døpte.

Samtidig er det vanlig at faddere har viktig betydning i den døptes familie. Slike roller kan endre seg i løpet av et liv. Derfor er det selvsagt mulig at andre personer får fadderlignende roller i en den døptes liv, selv om de ikke blir oppført i Den norske kirkes dåpsregister.

Endre fadderstatus

I helt spesielle tilfeller, f.eks. overgrepssaker, kan den døpte selv eller den døptes foresatte be om at en fadder ikke lenger skal ha status som fadder. Les mer her.

Om man har behov for en slik endring av fadderstatus, kan man be om dette ved å kontakte menigheten der man bor.

Legge til fadder

Hvis den døpte har minst to faddere, kan man som hovedregel ikke legge til nye faddere. Det finnes to unntak: Dersom de opprinnelige fadderne er døde, eller ikke har mulighet til å være i kontakt med den døpte. Les mer her.

Om man er i en slik situasjon, og har behov for å legge til nye faddere, kan man be om dette ved å kontakte menigheten der man bor.

Derfor takket Charlotte ja til fadderoppgaven

– Som fadder vil jeg gjerne være en god rollemodell, som er tilstede også når fadderbarna blir eldre, sier Charlotte. Hun er fadder for sin nevø og lillebror.

Charlotte synes det er viktig at fadderbarna vet de kan komme til henne hvis de trenger noen å snakke med. I leiligheten har hun flere bilder av fadderbarna. – De har en stor plass i hjertet mitt.

– Jeg var nettopp konfirmert da lillebroren min ble døpt, og akkurat blitt gammel nok til å være fadder. Det var veldig stas å få lov, og kjekt å bli spurt! I dåpen leste jeg et dåpsvers og så sang jeg en sang.

Men dette er ikke eneste gangen hun har blitt spurt om å være fadder.

Historien fortsetter under illustrasjonsbildet.

En stor ære

Da hun ble spurt om å være fadder for enda et barn noen år senere var hun ikke i tvil. Selvfølgelig ville hun være fadder.

– De har jo en stor plass i hjertet mitt. Og når jeg er barnevakt synger jeg «Kjære Gud jeg har det godt».

Slik er hun fadder for sine fadderbarn

Hun sier at hun liker å gjøre ting sammen med fadderbarna sine: sitte barnevakt, møte opp på julespill og fotballkamper. Sånne enkle og viktige ting.

– Jeg var i kirka da lillebroren min fikk fireårsbok, og da han var med på dåpsskole i første klasse inviterte menigheten fadderne til fest med skuespill og kor. Det var kjekt!

– Tror barna setter pris på at jeg stiller opp

Hun har gjort refleksjoner om denne deltakelsen i fadderbarna sine liv: – Jeg tror barna setter pris på at jeg stiller opp på slikt, og det gjør at de vet godt at jeg er fadderen deres.

Hun fortsetter: – Det kan også gjøre det lettere for dem å komme til meg hvis det er noe. Det er jo ikke alltid man vil snakke om alt med foreldrene sine, da kan jeg lytte og så veilede på best mulig måte.