Grupper skapes av felles mål. Man blir ikke automatisk en gruppe av å bo samme sted, sitte på samme tog eller oppholde seg i samme bygg. Før våre viljer har noe til felles, er vi ikke et fellesskap. På kjøpesenter eller togstasjoner skjer det gjerne først når det oppstår et problem. Når toget ikke kommer eller når brannalarmen går, da blir de reisende et reisefølge, og køen på Coop et lag. Menneskemengden har fått et felles mål.
Når de troende samles til gudstjeneste er vi på samme måte i utgangspunktet fremmede for hverandre. Vi kjenner kanskje noen navn, og vet noe om hverandres hverdag, men våre Kyrie og Gloria, våre grunner til sorg og glede er individuelle. Først når vi får et felles mål blir vi en gruppe. Derfor har bønnen mellom samlingsdelen og ordets del, den såkalte kollektbønnen, en viktig funksjon i messens indre logikk. Kollektbønnen gjør oss til et fellesskap ved å forene våre ulike utgangspunkt til én stemme, og utfra denne peke ut gudstjenestens retning.
Kollektbønnen er å regne som en særegen teologisk og poetisk sjanger. Bønnen har et stramt tredelt oppsett. Den innledes med å tiltale Gud med en av de attributter bibelen gir ham (evige Gud, Kjærlighetsrike Herre, Nådige Gud osv), med en påminnelse om noe Gud har gjort for oss knyttet til søndagens tema (”Du som sendte din Sønn til verden” eller ”Du gir oss et hjem i din Kirke” osv.). Deretter, i bønnens andre del, formuleres et ønske om at dette skal virke i oss her og nå. Bønnen avsluttes med en lovprisning og bekjennelse til treenigheten.
I Den norske kirke har kollektbønnen etter liturgirevisjonen fått navnet Dagens bønn. Det er ikke et dårlig navn. Kollektbønnen skal samle opp essensen i både menighetens ønsker og bønner knyttet til søndagens feiringsemne, og de løfter dagens bibellesninger gir. Dagens bønn gjør oss til et felleskap med samme lengsel og samme mål. Den antyder den aktuelle gudstjenestens røde tråd, sammenhengen mellom sangene, tekstene og fargene søndagen er kledd i.
Når presten leser kollektbønnen minner det derfor om når en kokk før måltidet presenterer dagens meny. Som i et gourmetmåltid er bibeltekstene vi skal høre ikke tilfeldig valg, men nøye satt sammen for å gi den ønskede smaken. Forsamlingen kjenner hvor sultne de er, og hungeren skaper forventning til det vi snart skal høre. Vi har en felles reise og mål fremfor oss. Vi er ikke bare fremmede.
William S. Grosås