Jeg møter en opplagt Erling til en liten vårprat på kontoret hans i Smøråsveien. Mange kjenner navnet hans i forbindelse med Natteravnene, som eier av flere hagesentre eller som leder av Bergen skog og træplantingsselskap. Erling blir 67 år dette året, men han har på ingen måte tenkt å trappe ned. Tvert imot har han nylig solgt hagesentrene sine og startet en ny bedrift: Nettbutikken Mesterhagen. Og han sier at han har tenkt å holde på til han blir 87….!
Tekst og foto: Mona Boge
- Erling, hvordan startet egentlig natteravnene på Nesttun?
- Da jeg var ung og gikk i speideren i Skjold speidergruppe, fikk jeg den innstillingen at alle må være med på gjøre en felles innsats for at ungdom skal ha det bra, trives og bli akseptert. Og da jeg ble voksen og fikk egen familie ville jeg engasjere meg politisk i Bydelsstyret i Fana bydel, for Venstre. Dette var på slutten av 90-tallet, og da pleide det å være forskjellige temaer som stod på agendaen til møtene.
Ungdomsproblemer på Nesttun
Et av temaene var ungdomsproblemene i Nesttunområdet. For på den tiden var det mange aktiviteter for ungdom, både på “Blonden” på Totland, i menighetshuset på Nesttun, i kjelleren på Skjold kirke og på Kringlebotn skole. Mens disse tilbudene gjaldt for de som var det man kan kalle “på innsiden”, var det ingen tilbud til de som stod på utsiden. Og de var det mange av, mener Birkeland.
- På fredagskveldene kunne det være opp mot 100 ungdommer som stod på utsiden av Skjold kirke, fordi det var så mange ungdommer inne. Jeg foreslo derfor at vi burde starte en natteravngruppe som et forebyggende tiltak på Nesttun, men fikk ikke gehør for forslaget.
Da tok Einar Kongsbakk et privat initiativ til å starte natteravnene på Nesttun.
- Den gangen, i 1998, var det ikke vanskelig å få fatt i natteravner fordi det skjedde så mye på fredagskveldene. Men så ble flere av tilbudene til ungdommene lagt ned, og da dalte også interessen for natteravning. I årene mot 2005 var det likevel en god gjeng som fremdeles gikk natteravn. Men det skjedde lite på fredagskveldene og mange ble lei, forteller Birkeland.
Bybane og dagravner
- Så kom bybanen og det gikk rykter om langing av stoff etter skoletid om fredagene. Og det kom spørsmål om natteravnene også kunne gå på dagtid. Det kom representanter fra en dagravngruppe i Oslo og holdt kurs om dagravning og så startet tilbudet opp her.
Forsikringsselskapet Tryg gikk inn med økonomisk støtte både til drift, klær og materiell. Dagravningen avdekket både langing og rusmisbruk. Og ungdommene synes det var trygt å se dagravnene både på vei hjem fra skolen og når de var ute på kveldstid.
- Så ble det prøvd å få til et samarbeid med FAU på nærskolene rundt Nesttun, for å få ravningen inn i faste former. Dette hadde Rådalen klart med sine nærskoler. Men dette var det liten interesse for. Siden har det vært sporadisk ravning på dagtid, men det er for lite folk som støtter opp om tiltaket.
Ber aktuelle dagravner ta kontakt
Det vi vet i dag er at dagravningen i Oslo er en suksess, de stedene disse gruppene er etablert er det mye mindre utagering, langing og misbruk enn det var før. Nesttunområdet har ikke dagravner lenger og her tar utagering, langing og misbruk seg opp, hevder Birkeland.
- Men Erling, hvordan tenker du at dette kan bli bedre?
- Jeg håper at det finnes noen frivillige, for eksempel noen som vil kombinere tur og trim med det å gå dagravn eller natteravn. Min erfaring er at alle dag- og natteravner er hyggelige folk. Hvis du som leser dette er interessert må du gjerne ta kontakt!
- Du sa også at du har vært med i speideren. Hvorfor det?
- Da jeg var ung var jeg speider, og da jeg fikk barn var jeg med i foreldreutvalget til speideren. Jeg mener at speideren er den mest allsidige fritidsaktiviteten det går an å ha, for der kan en drive med sport, forskjellige fritidsaktiviteter og lek. Speideren er bygget opp på den måten at man som ganske ung kan få lederansvar og ledererfaring. Mange næringslivstopper har startet sin lederkarriere i speideren, forteller Erling.
- Du har også engasjert deg i Bergen skog og træplantningsselskap?
- Ja, jeg har vært med i 16 år, de siste 8 årene som styreleder. Jeg sluttet i 2020. I min periode som styreleder ble Oppstemten bygget. Dette var et 4 års prosjekt som ble finansiert ved hjelp av gaver, ca 15 mill. kroner.
Oppstemten er veldig populær, ca 400 000 bruker trappen årlig. På de fineste dagene kan opptil 2000 bergensere bruke trappene. Oppstemten har 1333 trinn og 9 flotte pausesteder. All steinen er funnet i området og håndhugget til trappen. Det er sherpaer fra Nepal som har gjort jobben.
- Sherpaene fikk norske lønninger. Og siden de har et slags fordelingssystem i Nepal, gikk store deler av lønnen til gjenoppbygging av hjembyene deres som ble hardt rammet av det store jordskjelvet i 2017. Dette er også indirekte u-hjelp. Alle som går Oppstemten vil se at det er nydelig håndverk og at sherpaene er dyktige håndverksarbeidere. Og de eneste hjelpemidlene de bruker er meisel, slegge og spett, forteller Birkeland.
En mann med grønne fingre
Erling Birkeland har bygget og drevet 4 hagesentre, på Fantoft, Midtun, Askøy og Birkeland. Nå har han solgt tre av dem, og leier ut det han har på Birkeland.
- Erling, jeg kjenner deg fra hagesentrene du har hatt. Spesielt det flotte hagesenteret på Midtun som sikkert mange av menighetsbladets lesere kjenner til. Hva gjør du nå?
- Jeg har jo nådd pensjonsalderen og ønsker å trappe ned litt! Så nå har jeg startet nettbutikken Mesterhagen. Jeg synes det er spennende å drive en nettbutikk, for da kan jeg selv bestemme hvordan jeg vil ha hverdagen min. Og jeg har ikke tenkt å gi meg med det første.
- Helt til slutt, har du noen gode gartnertips nå som våren er rett rundt hjørnet?
- Ja, og det gjelder gjødsling. De fleste gjødsler altfor tidlig. Vent heller til plantene er i god vekst i begynnelsen av mai. Gjødsles det for tidlig regner gjødselen vekk og de sovende plantene får ikke fatt i næringen. Men kalking kan gjøres nå. Men kalk ikke oftere enn hvert 3 år, jorden er ikke som den var for et par ti-år siden. Heldigvis er den mindre sur!