«Jeg vil snakke sant om livet» – Prestens reise gjennom sorg og håp

Sunniva Gylver (57) har blitt nominert til Årets modigste kvinne fordi hun våger å snakke åpent om egen sorg til trøst for andre.Torsdag 7. november klokken 19.00 kommer hun til temakveld i nye Sædalen kirke for å snakke om «Å leve livet – midt i alt som er».

«Jeg vil snakke sant om livet» – Prestens reise gjennom sorg og håp

Det var en helt spesiell hendelse i barndommen som fikk henne til å bestemme seg for å bli modig.

Nå er hun prest i Fagerborg menighet i Oslo og har blitt en stemme som når langt ut over kirkens vegger. Ikke minst har hennes åpenhet om livets tunge sider vært viktig for mange.

– Mitt indre språk er fortsatt avslepet bergensk, og jeg snakker bergensk med Gud, familien og andre som skarrer, sier hun.

Gylver kom til Bergen da hun var fire år og bodde her til midt i første klasse. Med seg i bagasjen har hun noen gode minner, men mobbing, utenforskap og andre utfordringer var vanskelig da hun bodde her som barn.

Da hun var 16 år, døde søsteren Gunvor (15) av anoreksi.

– Da Gunvor døde av spiseforstyrrelser, gikk jeg mange runder med både Gud og livet, som jeg egentlig har hatt med meg siden. Jeg ønsker å snakke sant om livet og dele en tro som tåler både de gode og de vonde dagene.

I dødsannonsen til Gunvor, hadde de et salmevers av Svein Ellingsen: «Selv om ubesvarte hvorfor stadig dirrer i vårt hjerte, ber vi: Herre, gi oss tro. Tro på deg som kjemper med oss, fylt av kjærlighet, i nærkamp med det ondes makt i verden».

– Det er fortsatt min bønn.

Senere i livet fikk Gylver tre syke barn, som nå er voksne. For syv år siden ble hun livstruende skadet i en sykkelulykke.

I tretti år har Gylver vært prest. Det har preget henne like mye som det som har rammet henne personlig. Det har gjort henne mer takknemlig for det som er godt, enda mer bevisst på hva som er viktig og mindre viktig i livet og mer bevisst på å snakke om tro og liv på en måte som kan inkludere ulike liv og erfaringer.

For fire år siden fikk ektemannen Lars Kristian kreft.

– Jeg snakker mye med Gud hele tiden. Jeg ba selvfølgelig om at min elskede skulle bli frisk. Og så ba jeg om at Gud skulle gi oss kraft og fred og gode mennesker rundt rundt oss, så vi kunne stå i dette sammen. Vi fikk ikke det første, men alt det andre fikk vi.

Da Lars Kristian var syk, gikk de gjennom kirkegården på tur med hunden Milla. Lars Kristian sa: «Jeg vil ikke ligge der borte, det blir for mørkt, men kanskje her?» De ryddet i skapene, og han sa: «Pass på at gutta har skikkelige dresser og mørke sko i begravelsen. Jeg vet du ikke bryr deg om sånt, men det gjør jeg.» De beundret liljen i vinduskarmen som aldri sluttet å blomstre, og han sa: «Neste gang den gjør det, er jeg nok ikke her, så da må du se det for to».

Etter ett års sykdom døde Lars Kristian.

Gylver skrev bok om tapet og sorgen. Den fikk tittelen «Midt i alt som er».

– Hva vil du formidle til mennesker som står midt i livskriser og sorg - og alle som er travle hverdagsmennesker?

– Jeg ønsker å utfordre og bidra til samtaler mellom mennesker, som gjør oss bedre rustet til å leve godt og sette gode spor, midt i alt som er. Og til å møte andres død, og vår egen, når den tid kommer. Jeg kaller det eksistensiell beredskap, og jeg tror det er en betydningsfull beredskap, både for enkeltmennesket og fellesskapet.

For henne har det vært viktig å hver dag forplikte seg på å gi oppmerksomhet både til det som er godt og håpefullt her i verden, og til det som gjør henne fortvilet og som krever handling av meg.

Vendepunktet i hennes eget liv kom i femte klasse på barneskolen, i form av en jente i klassen som het Hege. Ved et uhell hadde Sunniva tråkket en av de mest populære jentene på tærne under en innebandykamp i en gymtime. Det skulle hevnes. Da hun kom til skolen neste morgen, sto alle jentene og en del av gutta oppe i et hjørne i skolegården.

Hege kom gående mot henne.

Helt overraskende sa hun: «I dag skal de ta deg, men jeg skal gå sammen med deg».

De andre kom så gående mot dem, arm i arm.

Resten av dagen gjorde Hege nettopp det: gikk sammen med Sunniva. Mens de andre plaget Sunniva, tømte sekken på bakken og tok tingene hennes.

– Den dagen erfarte jeg at jeg var verdt å stå opp for, og jeg fikk et ideal: Jeg ville bli så modig som henne. Jeg minnes det som mitt første skritt mot å ta min plass i verden. Vi vet aldri når vi blir et vendepunkt som noen forteller om ti, tjue og tretti år etter. Det er et svimlende ansvar og en like stor mulighet.

Denne temakvelden er en del av åpningsprogrammet i Sædalen kirke. Trygve Eiken vil bidra med musikalske innslag og kafèen i kirketorget vil være åpen før og etter temakvelden. Sunniva signerer og selger også sin nyeste bok "Himmel på jord-tanker for julen" denne kvelden.

 Hjertelig velkommen!

 

Dele-knapper kan ikke vises uten at du samtykker til bruk av funksjonelle cookies. For å gjøre dette må du trykke på knappen helt nederst i venstre hjørne og marker sjekkboks for funksjonelle cookies og deretter klikke på \"Oppdater samtykke\". Evt. klikk på \"Godta alle cookies\" for å godta alle kategorier av cookies. Deretter må du laste siden på nytt.

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"