På NRK går det nå en TV-serie som heter, «Babylon-Berlin». En skildring fra tiden på 20-30 tallet i Berlin. Byen «Babylon» fra oldtidslandet Babylonia, er en metafor og spiller på en tanke om at Berlin er synonym med kaos og dekadanse som både er fascinerende og frastøtende på samme tid. Og det som rører meg i å se på serien er skildringen av tidsopplevelsen mange har og livet slik det utspiller seg. På den ene siden en utsvevende livsførsel med seksuell frigjøring på og en tid der fattigdommen og arbeidsløsheten er formidabel. Denne livs opplevelsen av uro, usikkerhet, tilfeldigheter og fanatisme er noe som kan minne litt om den tiden vi lever i. Det ekstreme får mer plass. Det er ikke grenser for hva som i dag kan aksepteres og skrives om. Media gjenspeiler en dekadanse som det er lenge siden vi har blitt eksponert for.
Vi lever i en tid og står framfor store utfordringer enten det er kloden vår eller at det er krig og livsførsel som utfordrer. Vårt naboland Sverige står i en voldsbølge som uroer. Ekstreme ideologier får mer og mer fotfeste. Hvor skal dette ende? Mange kjenner på at vi lever i en apokalyptisk endetid hvor det er lett å ty til løsninger som er bastante og overtydelige. For, vi vet jo at livet er sammensatt. Det er ikke noe som bare er svart eller hvitt. Vi er ikke kastet ut i en åndskamp mellom demoner og engler! Vi er selvstendige mennesker skapt med identitet og en kjerne. Vi har et selv og Gud har drømmer for våre liv.
For tiden leser jeg bøker fra 1930 tallet. Den tiden som serien Babylon-Berlin skildrer. Blant annet leser jeg den svenske erkebiskopen Nathan Søderblom sin bok: «Den hellige alterild», og forfatteren Ronald Fangen sin prekensamling «Nåderiket». Begge var viktige skikkelser i kirke og samfunnsliv og tolket livsfølelsen i deres samtid (mellomkrigstiden og starten på den 2 verdenskrig) på en mesterlig måte. Det som gjør inntrykk, er deres evne til å se sammenheng mellom den enkelte sin opplevelse av tidsånden og samtidens politiske utfordringer. Særlig med tanke på fremveksten av ekstreme og fundamentalistiske ideologier og alt som det medførte.
Og midt i alt det utfordrende i samtiden peker de på en dypere forankring som holder sammen det som er splittet. For Nathan Søderblom var det Den evige alterild, den ild som alltid har brent i alle kulturer og folkeslag. For Ronald Fangen er det opplevelsen av at der er et «nåderike» et annet ord for Guds rike, det avgjørende. Nåden er det fundamentale i alt som kan skape endring og vilje til en mer sunn livsholdning og tro.
Kanskje kan biskop Per Lønning sin salme han skrev i 1969 være en veiviser i vår tid. Slik står det i Norsk salmebok 735 vers 5:
Gud, på en jord som snart kan gå til grunne,
Rens du vår tanke og vår politikk!
I Jesu navn: Gjør våre viljer sunne!
Gud kom oss nær i dette øyeblikk!
Jan Helge Gram Eggestøl