Mikkelsmesse

29.september er minnedagen for erkeengelen St.Mikael. I kirkekalenderen blir den kalt Mikkelsmesse og er en dag der englene har fått sin spesielle merkedag. I vår kirke ble Mikkelsmesse avskaffet som helligdag i 1771, men fra 1999 er dagen gjeninnført i Den norske kirke.

Til venstre: Framstilling av St.Mikael på et eldre ikon. Til høyre: Detalj fra rosevinduet i Storetveit kirke (Foto: Åse Solvi)

Mikkelsmesse i Storetveit kirke, søndag 1.oktober. 

29 september er minnedagen for erkeengelen St.Mikael og dagen blir i kirkekalenderen kalt Mikkelsmesse. Det er en dag der englene har fått sin spesielle merkedag.  Denne dagen kom med tidlig i kirkekalenderen og har blitt markert i de fleste kristne kirkesamfunn. I vår kirke ble dagen avskaffet som helligdag ved festdagsreduksjonen av 1771, men fra 1999 er Mikkelsmesse gjeninført i Den norske kirke. På søndag 1.oktober ble bibeltekstene for denne dagen brukt i høymessen. 

Hva er en engel?

Ifølge den kristne tradisjon er en engel ren ånd som er skapt av Gud. Jesus snakket ofte om engler. I Det nye Testamentet er de utallige (for eksempel ved Jesu fødsel), og det nevnes syv grupper: engler, makter, fyrster [myndigheter], krefter, herredømmer, troner og erkeengler. I Det gamle Testamentet nevnes to til: serafer og kjeruber.

Engler er åndelige vesener uten kropp (Matt 11,20) og noen av dem ser Guds ansikt og derfor er de lykkelige (Matt 18,10). Disse åndelige vesenene utgjør det himmelske hoff og kalles engler (fra gresk: angelos = budbringer) fordi de utfører oppdrag fra Gud. Bibelen forteller at deres oppdrag til tider er av stor betydning, for eksempel da engelen fortalte at Maria skulle føde Guds sønn (Luk 1,26; 2,9-14).

Den viktigste oppgaven til de gode englene er å være agenter for Guds spesielle omsorg for menneske. Etter hvert dukker også tanken om at alle har en skytsengel eller verneengel. Verneengelen er en veileder, beskytter og er en venn, og som følger oss fra vugge til grav. Deres oppgave er både å lede oss til gode tanker, ord og gjerninger og å bevare oss mot alt ondt.

Draumkvedet i Storetveit kirke

I Storetveit kirke blir Draumkvedet fremført på 13 dag jul (6 januar). Draumkvedet er fortellingen om Olav Åsteson som julaften faller i ekstatisk søvn og ikke våkner før trettendedag jul. Da rir han straks til kirken for å fortelle om «draumane mange». I dette dommedagssyn har han sett Sankt Mikael og hans kamp mot djevelen (Grutle Gråskjegg). I fortellingen fra Johannes' Åpenbaring (12,7-9) kan vi lese hvordan Mikael og hans engler kastet den ildrøde drage med syv hoder og ti horn, som er djevelen, ut fra himmelen. Historien om denne «krigen i himmelen» er det Draumkvedet beskriver i Olav sine drømmer.

Dele-knapper kan ikke vises uten at du samtykker til bruk av funksjonelle cookies. For å gjøre dette må du trykke på knappen helt nederst i venstre hjørne og marker sjekkboks for funksjonelle cookies og deretter klikke på \"Oppdater samtykke\". Evt. klikk på \"Godta alle cookies\" for å godta alle kategorier av cookies. Deretter må du laste siden på nytt.

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"