Gravplassutvalget skal være et forberedende utvalg til fellesrådet (ler mer her) i alle saker på
gravplassområdet, og består av seks faste medlemmer som møtes fire ganger i året. På to av utvalgsmøtene har medlemmene en befaring på ulike gravplasser, og på forrige møte besøkte utvalget både Storetveit kirkegård fra 1954, Assistentkirkegården fra 1837, samt St.Jakob kirkegård fra 1629.
Medlemmene i utvalget representerer ulike tros- og livssyn som en finner i Bergen, og gir blant annet innspill om alternative gravleggingsformer, og råd om hvordan Gravplassmyndigheten best kan legge til rette. Gravplassmyndigheten er en livssynsnøytral del av BKF, som skal ivareta alle Bergens innbyggeres interesser på gravplassfeltet.
LENKE TIL MEDLEMMER I UTVALGET
Befaring til nesten full urnelund
Storetveit kirkegård ligger i umiddelbar nærhet av Storetveit kirke. Det er få ledige graver, men det frigis noen hvert år. Gravplassutvalget blir informert om aktuelle områder for utvidelse, og den nødvendige reguleringsendringen. I 2018 ble det anlagt en navnet minnelund med 146 graver. I minnelunden tildeles det 20 nye graver hvert år.
- Det er kort avstand til Møllendal og Solheim gravplasser, så dersom en velger å utvide vil nok det kun skje ved graver i navnet minnelund, forklarer gravplassjef Inghild Hareide Hansen til utvalget.
En navnet minnelund er et felles minnesmerke med navneplaketter, der urnene er begravet på et område like ved.
På slutten av befaringsrunden går turen til to av gravplassene som ligger på middelaldergrunn i sentrum. Assistentkirkegården fra 1837, der graven til Ole Bull ligger, har behov for å komme inn i rehabiliteringsplanen til BKF. Det blir en sjelden gang gravlagt mennesker der fremdeles. Like ved ligger St.Jakob kirkegård; som ble anlagt som fattigkirkegård i 1629, rett nord for Stadsporten i Kalfarveien.
Navnet minnelund populært
En sak som ofte har vært til behandling i Gravplassutvalget de siste årene er etablering og utvidelser av navnet minnelund. På møtet blir forslaget navnet minnelund i Fyllingsdalen anbefalt, og det vil tas videre til vedtak i fellesråd og bispedømmeråd.
- Nå er Fyllingsdalen gravplass beregnet å være full om tre til fire år. Dersom vi får navnet minnelund der, vil det gjøre at det tar lenger tid før det trengs flere graver. Den relativt nye gravleggingsformen er godt mottatt og er veldig populær, sier Hareide Hansen.
Det er flere steder BKF ønsker å anlegge navnet minnelund, og det finnes en plan over dette ut fra behov. Neste sted ut er Møllendal, deretter står Loddefjord for tur. Gravplassjefen mener navnet minnelund er så mye brukt fordi bergenserne har tatt godt i mot tilbudet og forstår hva det handler om.
- De etterlatte får et sted å minnes som alltid er fint. Det er enkelt å komme med blomster og lys. I tillegg gir det et mindre arealavtrykk enn en tradisjonell gravstein gjør. Prisen spiller sikkert også en rolle, tror Hareide Hansen.
Gravplassmyndigheten har som mål å legge til rette for urnenedsettelser i navnet minnelund ved alle gravplassene i Bergen, der det er mulig.
Tre i og om utvalget
Tanveer Ahmed, representant fra Bergen Moské
- Det blir flere og flere muslimer i Bergen. Jeg fungerer som en mellommann og viderebringer informasjon til muslimene i Bergen og omegn. I vår religion finnes det spesielle regler for hvordan vi plasserer graver, og vi har heller ikke bisettelser. Jeg er med i utvalget for å ivareta muslimenes interesser, og for å være behjelpelig for Gravplassmyndigheten. Det er også interessant å lære om andres gravleggingsskikker.
Ewa Bivandi, representant fra Den katolske kirken
- Det er mange katolikker i Norge, men vi er fremdeles en minoritet. Ennå er det ikke mange som er gravlagt i Bergen, men det blir flere og flere. Det er viktig for oss katolikker å bevare det katolske, og da er det viktig at vi er representert i utvalget, sier Ewa Bivand, som har vært medlem og varamedlem i gravplassutvalget i tre år. Hun forteller at det er mye likt i Den norske kirke og Den katolske kirke, og som representant er hun tilfreds med det som gjøres i dag.
- I Den katolske kirke har vi en rekviemesse når vi skal begraves. Min oppfatning er at det gir mer håp om det evige liv, og ikke bare fokus på det triste. Jeg er født i Polen, og alle mine kjære er begravet der. Selv skal jeg bli begravet her i Norge, og synes det er meningsfullt å være med i et slikt utvalg.
Birgit van der Lans, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn Bergen (STLB)
STLB ble med i Gravplassutvalget i 2019, og er med for å representere minoritetslivssyn, for eksempel hinduer og buddister, som har andre gravferdstradisjoner. Organisasjonen jobber med dialog og likebehandling, slik at alle får de samme tjenestene uavhengig av hva de tror på. De hadde allerede etablert en kontakt med utvalget før de ble med.
- Vi er en paraplyorganisasjon og har god oversikt over de fleste problemstillinger til ulike livssyn. Alle kan ikke være med i et slikt utvalg med en representant hver. Vi spilte inn til kommunen at vi ønsket å bli med i utvalget. For oss er det viktig å ivareta minoritetenes interesser. Det kan for eksempel handle om tilrettelegging av graver. I den nye gravplassen som kommer i Åsane kan vi bidra til at den blir inkluderende og livssynsåpen, forteller organisasjonssekretær Birgit van der Lans i STLB.