2. søndag i faste

Storeter og vindranker ble han kalt. Han som spiste med de utstøtte og som her, lar seg røre ved av en kvinne.

Han har takket ja til å spise med en av de lærde, i et hjem som er opptatt av skikk og bruk, slik det var på denne tiden. Han var nok forberedt på at han også denne gangen skulle bli stilt til veggs, og satt på prøve.

Det var en vanlig skikk å gi gjester vann til å vaske både føtter og hender, før et måltid. Ofte var det en slave som vasket føttene til gjesten. Religiøse ledere ble også hilset med et kyss når de kom.

Jesus fikk verken vann eller kyss.

Hun som ikke var en mann, heller ikke og var invitert, eller verdig nok, hun både kysset, vasket, tørket og salvet ham. Han tok imot hennes omsorg og kjærlighet. Hun gjorde det de skulle gjort, og mere til.

Det var også vanlig den gang, å bruke olivenolje til pleie og beskyttelse av huden i det tørre været. Hennes salve var finere og mer kostbar enn den daglige olivenoljen. En slik salve man salver noen til konge med, eller til grav. Kanskje ante hun hvem han virkelig var, kanskje ante hun også hva han skulle gå i møte. Kanskje han trengte denne omsorgen fra henne, like mye som hun trengte den respekten han gav henne.

Les teksten, se den for deg, og se om noe i fortellingen kan bety eller gi mening i ditt liv.

Pandemien har gitt oss en lengre fastetid enn vanlig, jeg gleder meg til den er over og vi kan møtes igjen og knele ned ved bordet. Jeg tror nok jeg kommer til å felle noen gledes tårer den dagen. I mellomtiden ber vi for hverandre.

Lukas 7, 36-50

36 En av fariseerne innbød Jesus til å spise hos seg, og han gikk inn i fariseerens hus og tok plass ved bordet. 37 Nå var det en kvinne der i byen som levde et syndefullt liv. Da hun fikk vite at Jesus lå til bords i fariseerens hus, kom hun dit med en alabastkrukke med fin salve. 38 Hun stilte seg bak Jesus, nede ved føttene, og gråt. Så begynte hun å fukte føttene hans med tårene og tørket dem med håret sitt. Hun kysset føttene hans og smurte dem med salven. 39 Da fariseeren som hadde innbudt ham, så det, tenkte han med seg selv: «Var denne mannen en profet, ville han vite hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun fører et syndefullt liv.»

40 Da tok Jesus til orde. «Simon», sa han til fariseeren, «jeg har noe å si deg.» «Si det, mester», svarte han. 41 Jesus sa: «To menn hadde gjeld hos en pengeutlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti. 42 Men da de ikke hadde noe å betale med, etterga han dem begge gjelden. Hvem av dem vil da holde mest av ham?» 43 Simon svarte: «Den han etterga mest, tenker jeg.» «Du har rett», sa Jesus. 44 Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: «Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus; du ga meg ikke vann til føttene mine, men hun fuktet dem med tårer og tørket dem med håret sitt. 45 Du ga meg ikke noe velkomstkyss, men helt fra jeg kom, har hun ikke holdt opp med å kysse føttene mine. 46 Du salvet ikke hodet mitt med olje, men hun smurte føttene mine med den fineste salve. 47 Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er tilgitt, derfor har hun vist stor kjærlighet. Men den som får lite tilgitt, elsker lite.» 48 Så sa han til kvinnen: «Syndene dine er tilgitt.» 49 Da begynte de andre gjestene å spørre seg selv: «Hvem er han, som til og med tilgir synder?» 50 Men Jesus sa til kvinnen: «Din tro har frelst deg. Gå i fred!

Inger Lise Myhre Guttormsen

Sykehusprest