Kjære Bertel!
Det er ikke mer enn at jeg har fått takket deg for laget, så blir det tid for å ønske deg velkommen. Denne gang som fung.sokneprest her i vakre Halsa sokn. Nå skal du være her en periode fremover og går inn i alle de oppgavene som tilligger stillingen som sokneprest. Du kommer direkte fra tilsvarende tjeneste på Frøya og Hitra. Dette viser til fulle din arbeidskapasitet, iver, glød og engasjement til tross for at du har passert ¾ hundre år. Ja, dere hørte riktig; Bertel er fylt 75 år og like «sulten» på arbeidsoppgaver og tjeneste i Guds menighet.
Du skal vite at vi er meget glad og takknemlig for dette. Kirken vår er inne i en alvorlig rekrutteringskrise til flere stillinger, bl.a. prest. Derfor er vi helt avhengig av dere pensjonister for å virkeliggjøre målsettingen om å være til stede i alle sokn, i alle lokalsamfunn. Og med deg og ditt vesen, dine nådegaver, er kirken til stede og berører, begeistrer og beveger mennesker. Det er nettopp hva du gjør, Bertel. Jeg har sagt dette til deg før, men gjentar det gjerne i dag: Du har en Jesus-begeistring over deg som er med å gi mennesker du møter et løft og et håp inn i sine liv. Slik var du som leder også, men jeg synes dette trer enda tydeligere fram når du er kvitt lederansvaret. Du er så glad. Optimistisk. Jeg tror du stadig går og synger på Jahn Teigens tekst «optimist»; du vet det går bra til sist!
Da er vi fremme ved det jeg vil gi deg videre fra Guds ord i dag. Det er fortellingen om kobberslangen. Vi husker kanskje denne; folket som ble bitt av giftige slanger, fikk beskjed om å se opp på kobberslangen. Da ville de bli helbredet fra slangebittene. Forutsetningen var at de måtte løfte blikket. Se oppover, se utover. Det er en kroppsholdning som gir forventning. Løft blikket. Se opp og ut! Vi husker Abraham også gjorde dette. Da fikk han se en stjernehimmel som var så rik at han ikke kunne telle den.
Kan hende har Bjørnstjerne Bjørnsson kjent til denne historien når han skriver:
«Løft, ditt hode, du raske gutt, om et håp eller to blir brutt, blinker et nytt i ditt øye, straks det får glans av det høye!»
Glans av det høye. Skinn fra Guds himmel. Da gir det mening å be sammen. La oss be.