Du kan se konserten her:
Sendes lørdag 2. mai kl. 10:00 (og er også tilgjengelig etterpå)
I 1891 fikk beboerne på Sagene sin egen kirke. Lille julaften kunne folket ta i bruk den storslåtte katedralen sin. Den må ha virke enorm der den lå majestetisk på gråbeinsletta. Kristiania-arkitekten Christian Fürst vant konkurransen og fineste kirkebygg, og premieutkastet viste en korskirke i upusset tegl med sentraltårn omkranset av fire mindre tårn. Alterbildet skulle males av Christen Brun etter Rubens maleri i katedralen i Antwerpen. Og dåpsfresken av Carsten Lien som har satt flere kunstneriske spor i bydelen. Og orgelet skulle bygges av den nordtyske orgelbyggeren Albert Hollenbach fra Neuruppin.
Orgelet står fortsatt på bakre galleri i Nordkantkatedralen. Hele 129 år etter sin debut. I dag er det bygget litt om, men grunnstemmene er så godt som urørt de originale fra 1891. Selvfølgelig er de merket av tidens tann og dårlig vedlikehold. Det er derfor i dag et stort behov for restaurering. Noe som Hollenbachfestivalen skal være med å sette fokus på.
Orgelets konsulent i 1891 var domorganisten i Christiania, Christian Cappelen. Han var kjent langt utenfor Norges grenser for sitt eminente orgelspill og sine improvisasjoner. Det er derfor naturlig at dagens konsert innledes med ett av hans orgelverker, «Legende for orgel». Det er et tidstypisk stykke tysk romantisk orgelmusikk, og alle Cappelens henvisninger i notene kan tyde på at han har hatt Hollenbachs orgler i tankene når han skrev musikken. Ja, sogar kanskje Sageneorgelet.
Tanken om å opprette en egen menighet for Sagene ble aktuell som følge av den store byutvidelsen i 1877. Og ved kongelig resolusjon ble Sagene menighet opprettet 29.mai 1880. I resolusjonen ble det gitt tillatelse til at Indremisjonenes bedehus Effata i Bergensgata kunne brukes som midlertidig menighetskirke i påventa at Sagene kirke skulle bygges og ferdigstilles. Og det var i denne perioden man ansatte menighetens første organist. Den unge Johannes Haarklou ble tilsatt og spilte de første årene på det lille August Nilsen-orgelet på Effata. Haarklou flyttet videre og ble etter hvert en ansett organist og en anerkjent komponist. Det er derfor med stolthet vi inkludere han i vår kjede av organister og løfter fram musikken hans. Haarklous produksjon av store og små orgelverker var formidabel. I tillegg til anvendelig bruksmusikk skapte han konsertmusikk for orgel, og som den første i Norge grep han datidens franske idé om å skape hele symfonier for orgel. Hele to orgelsymfonier finner vi i Haarklous opuskatalog. Ved konserten 2.mai skal du får høre et annet stort verk, en triumferende fanatsi. Fantaisie triomphale har opus nr. 36 i den gamle verkfortegnelsen.
Hvilken musikktradisjon som røret seg blant de som bodde i alle de små leilighetene rundt om på Sagene og Bjølsen ved århundreskiftet vet vi lite om. Det var nok mange religiøse sanger og salmer og selvfølgelig arbeidersanger. Så var det vel barnesanger og bånsuller av ymse slag. Nyere funn og forskning gir oss informasjon om at det bodde spelemenn i Oslo på den tiden, og at spillemannstradisjonen var høyst tilstedeværende. Men noe folkemusikk fra Sagene og Bjølsen kjenner vi lite til. Det vil si hvis vi tar på sjumilsstøvlene og går fram til 2018, da så «en gangar» dagens lys. Til et festlig bryllup i Sagene kirke ville jeg komponere en «Gangar for orgel», og «Sagenebrura» fikk den som navn. Kanskje jeg har gjort meg selv til en del av en spillemannkjede helt tilbake til 1800-tallet. Hvem vet.
God fornøyelse!
Program
Christian Cappelen (1845-1916) Legende for orgel
Johannes Haarklou (1847-1925) Fantaisie Triomphale Op.36
Stein Skøyeneie (1961) Sagenebrura
Christian Cappelen
Johannes Haarklou
Stein Skøyeneie