21 Når en kvinne skal føde, er hun engstelig, for hennes time er kommet. Men når hun har født barnet, har hun glemt smertene i sin glede over at et menneske er kommet til verden. 22 Også dere er engstelige nå. Men jeg skal se dere igjen, og hjertet deres skal glede seg, og ingen skal ta gleden fra dere.
23 På den dagen skal dere ikke ha mer å spørre meg om. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ber Far om noe, skal han gi dere det i mitt navn. 24 Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn. Be, og dere skal få, så gleden deres kan være fullkommen. (Johannes 16,21-24)
Hva betyr det å be i Jesu navn? Hva er bønn?
Når Jesus i denne evangelieteksten snakker om bønn, så knytter han det tett opp mot menneskelig erfaring. Han løfter frem kvinners opplevelse av fødselen av et barn. Der kan fortvilelse og smerte være tett vevet sammen med håpet om et levende barn etter fødselen.
Det begynner med at magen trekker seg sammen. Det gjør ikke vondt. Magen blir bare plutselig hardt, og så slapper magemusklene av igjen. Er det en ri? Den gjør jo ikke vondt. Første gang man er gravid går man med skrekkslagen fryd eller bare skrekk fødselen i møte. Magen har vokst. Du kjenner babyen i deg. Så underlig: Et menneske i din egen kropp. Og dette menneske skal ut av din kropp. Jo nærmere du kommer fødselen, desto tungere blir din egen kropp. Du ønsker at fødselen skal skje, samtidig har du hørt at det er en sterk opplevelse.
Nå kommer riene, og du skjønner at det første var kynner. En ri er sterkere. Det kommer flere, og du skjønner at nå er det ingen vei tilbake. Snart er barnet født. Nå tar kroppen over og gjør det den har gjort hos alle fødende kvinner i mange generasjoner.
I dagens evangelietekst så forteller Jesus ganske presis, hvordan det kjennes ut: «Når en kvinne skal føde, er hun engstelig, for hennes time er kommet. Men når hun har født barnet, har hun glemt smertene i sin glede over at et menneske er kommet til verden.»
Når du møter din mor, en bestemor, venninne som har født, så får du fødselsfortellingene nesten før du har spurt. Det er så inngripende at mødre gjerne forteller. Også om den doble opplevelsen av smerte og redsel og gleden. Slik var det sikkert også på Jesu tid. Jeg forestiller meg at han har hørt på mange fødselsfortellinger.
Dette er inngripende erfaringer som heldigvis nesten alltid ender med et levende barn, et lite under. Det lille menneske i magen ligger plutselig på din kropp. Så utrolig, hvem som har vokst frem i magen og kommet ut. Det er en ubeskrivelig glede. Fra skrekkslagen fryd eller bare skrekk til et under i dine hender.
Jesus forteller om denne livserfaringen til mange kvinner for å si noe mer.
Nå er dere redd.
Andre livsfaser enn fødsel kan være vonde, mørke og skrekkinngytende. Man håper på en god ende. Men det er ikke sikkert ennå. Noen vanskelige livsfaser vet vi heller ikke, hvordan de kommer til å ende.
Men det kan også være opplevelser som er langt mindre dramatisk enn en fødsel, hvor man trenger hjelp. Jeg vet ikke, hva slags Speiderturer dere gjort [speidere til stede i gudstjenesten]. På en haik med to eller tre speidere sammen med et kart i hånda, litt mat i sekken og ellers uten voksne til stede, da kan det blir både spennende og noen ganger utfordrende. Finner vi ved til bålet? Får vi laget middagen? Finner vi en god overnattingsplass? Klarer jeg å holde humøret oppe, når det blir kaldt og vått?
Hva kan gi kraft til å holde ut, holde motet oppe? Hva kan styrke vårt håp?
I dagens evangelietekst sier Jesus. «Også dere er engstelige nå. Men jeg skal se dere igjen, og hjertet deres skal glede seg, og ingen skal ta gleden fra dere.» Og han forsetter: «Be og dere skal få. Be i mitt navn.» Når Jesus ser disiplenes redsel, så råder han å be.
Hva er bønn? Dypest sett så er det en tillit til Gud. At det finnes noe som er større enn meg som vil oss vel. Denne tilliten kan være sterk eller svak. Men når vi ber så er det en forventing om en motpart, noen eller noe som hører og ser. Bønner kan være veldig ulike:
Den mest kjente er Vår far, der vi ber med fastlagte ord som kristne har gjort i nesten 2000 år verden rundt. Vår far i himmelen, Og frels oss fra det onde». Vi kan ha en fri bønn, med det som ligger oss på hjerte. Der vi sier til Gud med våre egne ord, hvordan livet er. Vi kan synge en bønn. Det skal vi gjøre under nattverden «Laudate omnes gentes». Den gjenta vi og synger10-15 ganger slik at den synker ned i vår kropp. Eller vi ber med et sukk, eller er bare stille, puster foran Gud. Gud ser oss og trenger egentlig ingen ord … (10 sek. stillhet). Å være til stede foran Gud er nok.
Jesus sier til sine disipler: Dere kan be i mitt navn. Gud, jeg ber deg i Jesu Kristi navn. Hva skjer, når jeg legger det til i min bønn?
Det blir på en måte et hørbart fellesskap med Jesus. Jeg ber Gud med Jesus på min side. Jeg er ikke alene. Det er sånn om Jesus står på min side, legger hånden på skulderen og visker: Si det, hva er vanskelig! Jeg støtter deg. Å be i Jesu navn er slik som på dette ikon. (Trykk her for å se ikon.)
Dette er et gammelt ikon og heter: Jesus med sin venn. Jesus legger sin arm rundt skulderen til en venn. Denne vennen er pater Mena. Han levde 300/400 år etter Jesus. Jesus og Mena har aldri møtes i levende livet. Allikevel er de avbildet på samme ikon. Det kunne like gjerne vært både deg eller meg.
Denne vennen Jesus, er ingen rik og mektig mann. Han ble født som et fattig barn i en stall. Bare noen dager etter hans fødsel så måtte Maria og Josef allerede legge ut på flukt. I slutten av livet ble han slått, torturert og hengt på et kors. Denne vennen var så fortvilt at han ropte: «Gud, hvorfor har du forlatt meg!» Til og med opplevelsen av totalt Guds fravær har Jesus erfart.
Men så har vi også beretningen om hans oppstandelse. Hans seier over lidelse og død. Mørke og døden tar slutt. Nå kan det se håpløs ut, men gleden kommer, håpet finnes.
Å be i Jesu navn: Det kan bety at hele livet har plass i våre bønner, om vi er stille, sier dem høyt eller synger dem. Å be i Jesu navn er sånn om han står ved siden av oss og legger sin hånd på skulderen.
Du er ikke alene i fødselen, på Speidertur, i det hver enkelt av oss står i og det vi sammen kjemper for. Våre medmennesker i Sudan, Ukraina, Palestina og Midtøsten står i håpløse, fortvilende kriger og konflikter. La oss stå ved deres side. La oss be med ord, sukk, sang og stillhet for våre og andres liv. La oss be om at sverdene skal bli til plogskjær.
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var og er og blir en sann gud fra evighet og til evighet.