I dag klokken 17.00 kan du komme å delta på avskjedsgudstjeneste for Odd Willy Johansen.
Etter gudstjenesten er det kirkekaffe på menighetshuset. Her er alle velkommen til å ønske han masse lykke til videre i ny jobb!
Torsdag 26. September 2019 ble han ønsket velkommen til kommunen og sitt arbeide av både ordfører og kommunedirektør. Nå skal vi snart ta farvel med soknepresten med en avskjedsgudstjeneste 2. Oktober i Kvæfjord kirke. For Odd Willy er ikke dette bare avslutning i en jobb her i kommunen, men også en avslutning på 40 års tjeneste i Den Norske Kirke. Han startet med 15 år som organist først, med dette fikk han ett godt innblikk i det liturgiske og musikalske arbeide i kirken. Han forteller at han i løpet av disse årene fikk se mange prester i sin tjeneste og kunne hente erfaringer fra sine opplevelser av dette. Dette er en del av det som har vært med å forme hvordan han ville være som prest.
Helt fra barnealder har han vært glad i troen, allerede som ungdom hadde han tanker om at presteyrket var noe han ønsket. Han har også fått høre at han burde søke på prestestudiet, og slike oppfordringer har blitt med han og styrket veivalget i livet. Jeg kan kanskje bare snakke for meg selv, men jeg har samtidig en følelse av at mange sitter med samme tanke, jeg skjønner og ser godt at oppfordringene har kommet! Ett møte med Odd Willy er ett møte med medmenneskelighet og omsorg. Han har ett godt smil og latteren sitter løst. Han har med seg en egen evne til å nå frem til de han har foran seg. Selv vil han se tilbake på tiden her i Kvæfjord med takknemlighet. Han forteller om ett godt fellesskap i staben og møter med mennesker i ulike sammenhenger både gjennom kirkelige handlinger og på hjemmebane.
«Forkynn evangeliet, om nødvendig gjennom ord» - Frans av Assisis.
Dette sitatet er noe han har hatt med seg hele tiden, ett ønske om å dele troen med andre både gjennom ord, men mest av alt med handling. For engasjementet utenfor kirken er viktig for han. Det er det som er med på å skape relasjoner og bygger tillit og en trygghet til kirken forteller han. Det å møte folk på deres arena om det er på fotballbanen, i kor eller som kafé-prest, så er det her man kan skape tryggheten til å invitere inn til kirkerommet.
Jeg blir litt nysgjerrig når han forteller at han har vært kafé-prest, det har jeg ikke hørt om før! Da forteller han med ett lurt smil, at det er å gå på kafé! «Kjøpe seg en kopp kaffe og sette seg ned, jeg blir aldri sittende alene ved bordet. Da tør folk å komme bort og snakke til meg rett fra levra. Mange kan oppleve det som lettere å oppsøke meg der isteden for å komme til meg på kontoret» forteller Odd Willy. Etter å ha hatt flere av disse møtene utenfor kirken er det flere som etter hvert har kommet i kirken.
«Troen er et pant på det vi håper, et bevis for det vi ikke ser. For sin tro fikk de gamle godt vitnesbyrd. I tro forstår vi at verden er skapt ved Guds ord, og at det vi ser, har sitt opphav i det usynlige».
Hebreerne 11, 1-3.
Det trenger ikke være snakk om evangeliet og tro, men ved å handle etter troen og evangeliet har han allikevel åpnet opp for lyset og håpet fra troen til andre. Han forteller om en venn han har hatt i flere år, de brukte å gjøre forskjellig sammen av både turer og fotball kamper. Når han skulle flytte til Trondenes så sier kompisen at han på disse årene har gått fra å være ikke troende til tvilende. Det å kunne være med på å flytte troen slik har gjort inntrykk på han, og han synes det er ett veldig fint komplement.
På spørsmål om det å være prest har vært slik han tenkte svarer han ett litt nølende ja. Videre forteller han om ett yrke med mange utfordringer og som kan være veldig uforutsigbart. «Jeg har lært meg å møte folk med ett åpent sinn, ingen møter er like. Evnen til å kunne nullstille seg har vært viktig. Men det har vært en spennende vandring med ulike staber og medmennesker» forteller han. I sine prekener synes han det har vært viktig å peke på Jesus. Inspirasjon til sin forkynnelse får han fra teksten, opplevelser, ting han leser og i møte med andre. «Ikke minst henter jeg inspirasjon fra min egen tro, uten troen hadde det ikke vært holdbart». Han synes det er vanskelig å svare på hva som er best med å være prest, for i utgangspunktet liker han alt ved jobben forteller han. «Jeg liker å ha gudstjenester, jeg har lært meg å like å preke, jeg liker alle samtalene, begravelser, vigsler og ikke minst vigsels-samtaler. Det administrative er vel det jeg har likt minst med jobben, men jeg har sett at det er en resurs for jobben jeg skal gjøre».
For Den Norske Kirke og prester i dag synes han det viktigste er å forkynne evangeliet – det glade budskapet. Og være ett vitne om Jesus med ord, om nødvendig. «Prester skal være ett forbilde, men vi må ikke glemme hvem vi er. Det er en nedgang over hele landet for kirkendette må vi ha en bevisst holdning til og bidra til å skape en arena for gode relasjoner. Det handler om å se og bli sett» sier han. Jeg spør om han mener Den Norske Kirke gjør nok i forhold til det å se og bli sett? Responsen er umiddelbar, «Nei. Her har kirken mye å gå på».
Odd Willy skal over i ny stilling som Sykehusprest, en tjeneste han gleder seg til å ta fatt på. Jobben er 60% i Harstad og 40% i Narvik. Her skal han jobbe med pasienter, pårørende og sykehuspersonalet. Jobben vil bestå av både samtaler og veiledning. Han ser frem til å være en medvandrer med folk som kommer inn med sykdom og deres pårørende. Han skal blant annet følge mennesker gjennom livets slutt fase, i tillegg skal han forrette ved kirkelige handlinger når det er aktuelt.
Jobben og fokuset til den nye soknepresten vil han ikke legge noen føringer for. Men det han kan si er at «Jeg håper bare at vedkommende bruker god tid på finne sin plass. Og jeg håper den neste soknepresten blir like godt tatt imot som jeg ble! Så vil nok alt falle på plass».
Med enda flere erfaringer rikere kan han se tilbake i takknemlighet på tiden i Kvæfjord. «All åpenheten som er her og alle jeg har møtt på er jeg veldig takknemlig for. Og ikke minst arbeide for og med konfirmantene har jeg syns vært fint. Jeg gleder meg også til å komme tilbake som vikar ved enkelte kirkelige handlinger.
Jesus er mitt forbilde og grunnleggende i mitt liv. Men alle mennesker jeg har møtt og livet har vært med på å forme meg på godt og vondt.» forteller Odd Willy.
Jeg velger å snakke for alle når jeg skriver at vi også kommer til å se på denne tiden med takknemlighet. Og vi ønsker deg masse lykke til på din vei videre i livet!