Det var første gang jeg og mange andre fikk oppleve en ordinasjon av en prest, og ut fra de jeg snakket med før gudstjenesten, var jeg heller ikke alene om å være spent på hva vi nå skulle få oppleve! Ikke bare fikk vi oppleve en ordinasjon, men den første kvinnen ble altså endelig ordinert i Kvæfjord kirke!
Det var høytidsstemning i en nesten fullsatt Kvæfjord kirke! Det var til slutt verken salmebøker eller program igjen å dele ut til alle fremmøtte!
Biskopen bet seg også merke i at han aldri før hadde vært til stede i en ordinasjon der så mange trossamfunn var samlet.
Men det er mange som har ett godt forhold til både May Britt og hennes familie, og derfor var det også mange som ønsket å vise sin glede for henne og familien ved å delta i ordinasjonen.
Biskop Olav Øygard forteller menigheten om hennes arbeide både som lærer, evangelist og sist i trosopplæring i Harstad. Han vitser med at hun har tatt studiene til prest ved siden av, nesten som en fritidsaktivitet. Det blir en god latter, men biskopen understreker også at dette viser hennes arbeidsvilje og evne. Og at det er ingen tvil om at den hellige handlingen hun nå skal gjennom kommer av ett sterkt engasjement for troen på Jesus.
«Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende». Matt 28,20
Biskopen trekker frem dette bibelverset og snakker om at bekymring ikke hjelper oss noe. Men at vi behøver ikke bekymre oss, vi kan legge alt til Gud. For det er ingen bedre plass å være enn i Guds hender.
Det er det løftet som skal få følge May Britt i hennes tjeneste, forteller han videre. Det skal få følge hennes liv og tjeneste, Gud er med og bærer inntil verden ende.
Han fortsetter og å fortelle at det er ved Guds nåde hun skal få gi sine ordinasjonsløfter, og det er den nåden hun skal føre videre. For jobben som prest handler om å gi videre guds gaver. Hun skal fungere som både en leder og en tjener, altså en disippel. Og at læringen, som veien, blir til underveis.
Etter May Britt hadde avlagt løftet til biskopen, knelte hun mens biskopen, prester og pastorer bedde for henne med bønn og håndspålegging.
Så var hun med rette prest i Den norske kirke og sokneprest for oss i Kvæfjord menighet!
«Du ska få en dag i måra som rein og ubrukt står
Med blanke ark og farjestifter tel» - Alf Prøysen
May Britt starter sin første preken med en fortelling om en menighets leder som ikke var så stødig i bibelen. Han ble bedt om på ett menighetsråd møte om å starte med ett bibelvers. Mannen velger å sitere refrenget i Alf Prøysens Du skal få en dag i mårå.
Gjennom en god latter i kirken, forteller hun videre at selv om det ikke er ett bibelvers, så er det jo allikevel en bibelsk sannhet! Vi skal få en ny dag og en nåde selv når den ikke er fortjent.
Nåden handler ikke om hva vi gjør, men at vi klarer å ta i mot den. For alle får vi likt, uansett hva vi gjør, nåden får vi ta imot helt gratis.
Hun minner oss på at vi er mer enn vårt mørkeste laveste punkt i livet! Den belastningen vi kjenner på, kan like gjerne være tunge byggesteiner for noe nytt! Vi gjør alle så godt som vi kan.
Gudstjenesten ble avsluttet med nattverden, det håndgripelige i troen på Gud. Nattverden gir oss styrke og tilgivelse, slik minner den oss også om nåden for morgendagen.
Vi fikk høre mye om nåde i denne gudstjenesten, og alle som hadde møtt opp og gledet seg for vår nye sokneprest, var med å fylle kirkerommet med kjærlighet. Det ble en dag og en gudstjeneste oppsummert i nåde og kjærlighet.
