Det vanskeligste med corona-tiltakene er atskillelse. Vi er blitt atskilt fra våre kjære og nære. Flere har opplevd det spesielt vanskelig i forbindelse med gravferd, og ikke minst når man ikke kan følge med til sykehuset og være ved den sykes side.
Hans-Olav Mørk har skrevet et vakkert dikt som kan være med på å hjelpe oss i atskillelsens tid
Vi får ikke holdt deg i hånden
Vi får ikke
Holdt deg i hånden
Og sagt deg
Hvor elsket du er.
Vi får ikke fulgt deg
På veien
Vi kan ikke
Være deg nær
Men her i vår bønn
Vil vi møte
Den Herre som er
Over alt
Som er i det høye
Og dype
Som var hos hver spurv
Da den falt.
Hos han som kan være
Hos alle
Skal vi finne trygghet
Og fred
Nå legger vi alt
I hans hender
Nå vet vi at han
Vil gå med
Han bærer
Når kreftene svikter
Han holder
Når vi må gi tapt
Han kjenner
Hver spurv
Som må falle
Hvert menneske
Som han har skapt
Vår Gud, du som er
I det dype
I tomrommet
Står du igjen
Du strekker din hånd
Mot oss alle
Du kaller hver enkelt
For venn
I dette sekundet
Av tiden
Er du og din evighet
Nær
Bær du våre liv
I din omsorg
Vår Gud
Du som lever
Og er