Det står skrevet i evangeliet etter Matteus:
Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. Da ble han forvandlet for øynene på dem. Ansiktet hans skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset. Og se, Moses og Elia viste seg for dem og snakket med ham. Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Herre, det er godt at vi er her. Om du vil, skal jeg bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.» Mens han ennå talte, kom en lysende sky og skygget over dem, og en røst lød fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede. Hør ham!» Da disiplene hørte det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden, grepet av stor frykt. Men Jesus gikk bort og rørte ved dem og sa: «Reis dere, og vær ikke redde!» Og da de løftet blikket, så de ingen andre enn ham, bare Jesus.
På veien ned fra fjellet ga Jesus dem dette påbudet: «Fortell ikke noen om dette synet før Menneskesønnen har stått opp fra de døde.»
Slik lyder det hellige evangelium.
Jesus i lag med de 3 nærmeste disiplene.
Opp på et høyt fjell.
Og hvis du ser for deg noen slakke åser i Palestina, må du tenke på nytt.
Glem Storheia.
Og se heller for deg Snøhetta.
Bare at det var enda litt høyere….
2774 meter høyt. 4 venner.
Brukte kroppen og gikk.
Kjente at de ble "klar," men skulle til topps.
På fjellet.
Der ventet et vidt ustyn over landet rundt dem.
Jordlapper og lansbyer langt unna.
Ute i horisonten var det som om himmel og jord gikk over i hverandre.
De var alene.
I hvert fall var det bare dem der.
Men sannelig om jeg tror de var alene....!
Da skjedde det noe med Jesus.
Utseendet ble forandret, mens de så på.
Ansiktet skinte som sola.
Klærne ble hvite som lyset.
Og det var ikke bare ute i horisonten
at himmel og jord gikk over i hverandre.
Nå skjedde det rett foran øynene på dem,
og denne gangen så de det!
De hadde nok ant det før òg.
Men nå fikk de se og oppleve noe voldsomt,
noe som sansene strevde med å ta til seg!
Jesus hørte heime i en større virkelighet.
Hans oppdrag botnet i det usynlige, bortenfor alle sanser.
Denne mannen,
svett som dem etter fjellturen,
han spilte hovedrolle i Guds historie!
Han skulle spille hovedrolle i dispiplene sin historie.
Og det største av alt; vil han også ha plass i fortellingen om ditt og mitt liv. Ikke for å opphøyes. Men ved å nedbøyes!
Og så hører vi om et merkelig øyeblikk – der to av de andre store fra historien kom til syne.
Moses, han som gav dem loven.
Elia, profeten som ble rykket opp til himmelen.
Det passet godt at de 3 sto der i lag.
Jesus. Moses. Elia.
De var liksom i samme divisjon, samme klasse.
Men han som stod i midten strålte av lys.
Og det var noe med det lyset. Intenst. Varmt. Overveldende.
Og Peter, han var som vanlig ganske handlekraftig,
ikke mer sjokkert,
enn at han ville gjøre alt for å ta vare på øyeblikket.
Og det var sannelig ikke så rart.
Han var som rykket ut av hverdagen og inn i en annen virkelighet,
tenk om det hadde vært oss..... (!),
- det kjentes så stort –
klart han ville bli der!
Det er ikke så mange forunt å få være med og oppleve noe sånt.
Selv blant de 12 apostlene var det bare 3: Peter, Jakob og broren Johannes.
Senere er det en god del mennesker som har hatt sterke opplevelser i møtet med Jesus. Og Guds store mysterium.
Selv kan vi kanskje misunne dem, og tenke...
- det hadde vært lettere å tro om vi kunne opplevd noe sånt, og....
- det kunne vært litt godt å ha en sånn historie å fortelle....?
Stort sett må vi klare oss med litt mindre.
Peter, Jakob og Johannes stod midt oppe i det.
Og Peter ville til med hyttebygging!
Det virker rart på oss, men det har sammenheng med en forventning som var på deres tid.
Når Messias var kommet, skulle det feires løvhyttefest.
Derfor hyttene.
Peter ble ikke ferdig med å snakke en gang,
før det kom en lysende sky og skygget over dem, mens en røst lød fra skyen:
"Dette er min sønn den elskede, som jeg har behag i. Hør ham!"
Ordene ligner veldig på det som løs ved Jesu dåp,
og de ivrige hyttebyggere som ville holde på opplevelsen for enhver pris, de fikk en formaning.
"Hør ham!"
Disiplene ble livredde.
Og kastet seg til jorden - slått av skrekk!
Jesus gikk bort, rørte ved dem og sa:
"Reis dere, og vær ikke redde."
Jeg lurer på,
om ikke de samme ord òg blir sagt til andre som ligger nede,
fordi livet ikke ble som det skulle, eller fordi en strever akkurat nå.
Jesus sier også til hver enkelt av oss:
Reis deg! Og frykt ikke!
Måtte de ordene være med og gi håp for det som ligger foran.
For disiplene på fjellet var opplevelsen over.
Men Jesus var fortsatt hos dem.
Sånn som han fortsatt er hos alle døpte.
Også hos deg som kanskje savner den ekstraordinære religiøse opplevelsen som fjerner tvil.
Ikke være redd.
Tvilen er ikke farlig.
Likegyldigheten – er mye verre.
Og jeg tror, at kristendom ikke først og fremst er troen på det ekstraordinære.
Nei, heller handler det om våre ordinære, allminnelige liv,
og at Jesus har lovt å være med der,
alle dager inntil verdens ende.
Vi er samlet til gudstjeneste.
Her går vi òg på en måte ut av hverdagen.
Billedlig talt, kan vi kanskje oppleve en smak av fjellet med hellige møter.
Påfyll til tro,
eller vage anelser og fornemmelser av Guds kraft.
Jesus er her og.
Det er jeg overbevist om.
Han kan røre oss, og har mye å gi, gjennom det som gjør gudstjenesten til noe annet enn det vi opplever ellers.
Rommet er annerledes. Fordi vi er sammen om noe annet.
Musikken. Salmene. Liturgien med sine faste ledd.
Er det ikke en overlevering fra noen som har sett og sanset noe større, og som har gitt det videre – til å hvile i – og vokse på?!
Ordet, ordene, og bønnene. Når Ånden får virke, er det mer enn ord. Og vi har en som hører. Båd sukk, bønner og takk!
Og ikke minst; nattverden! Kom og spis. Kom, for alt er gjort ferdig!
Dere skjønner hvor jeg vil?
At vi sammen skal tenke stort om gudstjenesten.
Når vi gjør den sammen, kan store ting skje.
Det er som om livet vårt òg, har feste inn i en usynlig virkelighet, der hvor jord og himmel går over i hverandre....
Med sitt komme til jorda,
bragte Jesus himmel hit ned til oss.
Han knyttet Gud og mennesker sammen,
og lovte å fortsette med det.
Så hør ham!
Reis dere!
Og vær ikke redde!
Amen
Tekstene til Kristi forklarelses dag var fra første tekstrekke.
Salmer i denne kveldsgudstjenesten var :
482 Deg å få skode
102 Vi skal se deg Herre Jesus
611 Du ber oss til ditt alterbord
818 O bli hos meg