Det står skrevet i evangeliet etter Markus
A: Gud være lovet, halleluja, halleluja, halleluja.
Noen dager senere kom Jesus igjen til Kapernaum, og det ble kjent at han var hjemme. Det samlet seg så mange at de ikke fikk plass, ikke engang utenfor døren. Mens han forkynte Ordet for dem, kom de til ham med en som var lam. Det var fire mann som bar ham. Men de kunne ikke komme fram til ham på grunn av trengselen. Derfor brøt de opp taket over stedet der han var, laget en åpning og firte ned båren som den lamme lå på. Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: «Sønn, syndene dine er tilgitt.»
Nå satt det noen skriftlærde der, og de tenkte med seg selv: «Hvordan kan han si slikt? Han spotter Gud! Hvem andre kan tilgi synder enn én – det er Gud?» Straks visste Jesus i sin ånd at de tenkte slik, og han sa til dem: «Hvorfor går dere med slike tanker i hjertet? Hva er lettest å si til den lamme: ‘Syndene dine er tilgitt’ eller: ‘Stå opp, ta båren din og gå’? Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vender han seg til den lamme – «Jeg sier deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!» Og mannen reiste seg, tok straks båren og gikk ut rett for øynene på dem, så alle ble ute av seg av undring. De priste Gud og sa: «Noe slikt har vi aldri sett.» Mark 2,1-12
Slik lyder det hellige evangelium.
A: Gud være lovet, halleluja, halleluja, halleluja.
Er det ikke fantastisk at Jesus lar seg forstyrre?!
Han gjorde ofte det.
Lot seg forstyrre.
Det som skjedde i byen Kapernaum denne dagen, var jo ikke noen uvanlig hendelse.
At ryktet gikk om at han var kommet til området.
Da strømmet det på med folk.
Som var nysgjerrige. Ville lære. Se hva han gjorde.
Bar på ulike lengsler inne seg.
Etter svar. Håp. Noe nytt.
En som kunne gi dem mot i møte med framtida.
Eller kanskje.
Til og med kunne hjelpe dem med sykdom.
Det var mye de søkte.
Men denne dagen – var det èn som fikk mer enn han hadde ønsket seg!
Kanskje er det sånn med Jesus`?
At han også i møte oss.
Kan gi oss mer – og noe annet – enn det vi forventer …?!
I hvert fall.
Det kom så mye folk, at de ikke fikk plass.
Ikke engang utenfor døra, sånn at de hørte.
Mens Jesus gjorde det han var kommet for å gjøre.
Forkynne Ordet for dem.
Er det ikke ganske snedig?!
Folket flokket seg rundt ham.
Var det ikke som om det dirret av forventning?!
Måtte jo vært topp med et under eller to.
Men vet dere hva Jesus gjorde?
Han forkynte Ordet for dem ….
Underviser. Lærer dem. Åpner skriftene. Forteller om Gud.
Og jeg tror det skjer på en måte som gjør at ingen savner noe annet!
Men heldigvis lar han seg forstyrre.
Slik han ofte lot seg forstyrre.
Av mennesker i nød.
Fire menn bærer sin syke venn på en båre.
Han var lam.
Sikkert ute av stand til å forsørge familien sin.
Fremtiden ser mørk ut.
I et desperat forsøk for å få hjelp bryter mennene opp taket og senker kameraten sin ned.
Han kommer ikke opp igjen.
Han går ut døren, med båren under armen. Hva skjedde?
Hva den lamme mannen tenkte og trodde på, vet vi ikke.
Men de fire trodde på vegne av ham i form av sin handling.
De bar han frem for Jesus.
Jeg er prest i Trøndelag på 27. året.
Det er fint.
Men det hender jo i svake øyeblikk, at jeg lengter – både etter en mer synlig Vårherre, og mer synlig tro.
Men så har jeg heldigvis lært.
At det finnes mye skjult tro mellom oss.
Og at under skjer. Her òg!
Det er kanskje ikke bestandig like lett å finne språk for en tro.
Men mange forteller meg om barnetro.
Og når dere bærer Theo til dåp i dag, er det også en trosfortelling.
Hva barnet tror og tenker er uvesentlig.
Den som bærer vil barnet godt.
Det er nok.
Vår tro henger uansett ikke på vår prestasjon.
Den har sitt opphav, og sitt feste i Jesus Kristus.
Og i Byåsen kirke ønsker vi å bære barna som døpes videre i forbønn og opplæring i troens innhold.
Om en Gud som ser, og våker, over oss.
Dåpsbarnet Theo, har røtter på Lovund.
Et sted ytterst på Helgelanskysten.
Jeg har ikke vært der, men fra mine barndoms somre på Dønna, ei øy litt lengre øst, husker jeg at det var fascinerende å se ut mot Lovund, med sitt karakteristiske fuglefjell.
Og så tenker jeg på historien jeg leste, om Karsten Isaksen som besøkte et fuglefjell i Nordland
Et kart over området viser hvorfor hundretusener av fugl holder til i fjellene her. Kartet ser ut som ei nålepute.
Holmer og skjær overalt. Dermed går fisken høyt i sjøen, og området blir som et spiskammers for fugl.
En dag ble presten med ut til fuglefjellet. Det var blå himmel og sol.
Men akkurat over fuglefjellet ligger en sky.
Han ble skuffet, mens kjentmannen smiler fornøyd.
Etter en stund vises skyen tydeligere; Det er ikke en sky, men hundretusener av fugl som sirkler rundt fuglefjellet.
Tett i tett oppover fjellet har fuglene sine reir.
En dag tok forskere et fugleegg to dager før utklekking.
Mora ble ringmerket, og egget tatt med inn til forsøksstasjonen og klekket ut kunstig.
Alt gikk greit, og etter ei uke ble den nyklekka fuglungen tatt med tilbake til fuglefjellet,
men plassert en helt annen plass, langt fra reiret til mora.
Det tok ikke lang tid før en målbevisst flyger stupte ned gjennom mylderet av fugler, plukket ungen opp, og tok den med tilbake til det egentlige reiret.
Lydmålinger har vist at allerede før den lille kakket seg gjennom skallet på egget, så hadde den sin helt egen lyd.
Det var denne lyden moren kjente igjen.
Fortellingen sier meg både noe om skaperverkets storverk,
men og om skaperverkets herre.
På samme måten som denne fuglen finner tilbake til den lille ungen sin i vrimmelen,
sånn ser, elsker og kjenner vår Skaper igjen - hver enkelt av oss!
Jeg tror – at vi bæres av usynlige hender.
Og jeg tror på en Gud som lar seg forstyrre – midt i mylderet!
På Lovund har det å leve av fiske i en eller annen form, vært viktig.
Sånn var det også i Kapernaum, en by som spilte en viktig rolle i Jesu liv.
Mange av fortellingene i evangeliene, er hentet fra denne fiskerlandsbyen ved Genesaret-sjøen.
Men dette er eneste gangen huset blir beskrevet som «hjemme hos Jesus.»
Og vi hører om mennesker som gjør alt de kan, for å komme nær Jesus.
Det er som om troen kommer til uttrykk, gjennom en lengsel etter å komme med livet sitt, nær han.
Husene hadde vanligvis flate tak, og et trapp opp til taket.
Et tak som oftest var gjort av tre med flettede greiner og hardtrampet jord.
Det var mulig å lage et hull.
Og fire den lamme ned, foran Jesu føtter.
Jesus lar seg forstyrre.
Og fester blikket på en mann som er blitt båret til ham.
Han ser ikke leirstøv og sagflis.
Han ser deres tro.
En tro som bærer.
Og dypest sett.
Hva handler det om, å ha en kristen tro?
Jo, det handler om å bli båret.
Og å bære!
Et lite barn, kan noen ganger gi seg helt over, når det blir båret.
For oss som voksne, kan det noen ganger være mer sårbart.
Å trenge hjelp. Være avhengig. Og bæres. Enten bokstavelig, eller overført.
Også hvis vi kjenner at det ikke er så lett å tro.
Vi vet ikke så mye om hva de fire i Kapernaum trodde på.
Men de hadde omtanke og fortvilelse nok til å bære en venn.
Jesus så deres tro.
Og noen ganger er det ikke nok med bare tro.
Det må finnes barmhjertighet og fortvilelse så sterk, at den setter oss i bevegelse.
Til døpefonten.
I å bry oss om gode formål.
Ikke lukke øynene for verdens nød.
Eller bære våre kjære fram til Gud i bønn.
Denne dagen i Kapernaum, var det hverken hullet i taket – eller helbredelsen, som vakte mest oppsikt.
Det var det at Jesus tilga synd.
Kanskje er det ikke til å fatte.
Men jeg gjør det likevel.
Synd – det er alt det som er blitt feil i forhold til Guds gode planer for livet mitt.
Alt det som er feil i livet mitt.
Der jeg ikke gjør det gode. Ikke strekker til.
Alt det som jeg sier at jeg forsaker, når jeg er med og sier
«forsaker djevelen og alle hans gjerninger og alt hans vesen.»
Jeg tror, at Jesus bærer – også mine synder, feil og svakhet.
Å legge noe fra seg – gjør det jo lettere å gå videre.
Men setter meg også mer i stand til å bære andre.
Og noen ganger – bli båret selv.
Det er ikke skammelig, det heller.
Og når vi bæres til Jesus, kan store ting skje.
Ja, faktisk mye mer enn vi tror….!
Amen.
Salmer: (markering for ny kantor i mengiehten)
309 «Lovsyng vår Herre»
593 «Her er det et lite barn som kommer»
416 «Du Far og Herre du som rår»
319 «Lær meg å kjenne dine veie»
440 «Kom, kom og hør»
895 «Ja, engang mine øyne skal»
818 «O bli hos meg»
682 «Jesus skal rå»