Hva er falskt, og hva er ekte?
Hva bærer god frukt, og hva er sannhet?
Det er ikke alltid så lett å svare på.
Og noen ganger endres også vitenskap og svarene…
For mange år siden, møtte jeg en mann som hadde en særlig trist historie.
Han kom fra ei bygd i Trøndelag.
Som ung, fikk han psykiske utfordringer.
Og ble sendt bort.
De trodde vel det var best sånn.
Så i tiår bodde han på psykiatrisk sykehus for mennesker med særlig tunge lidelser.
Det gikk år mellom hver gang han fikk besøk heimefra.
Da jeg møtte ham, var på han kommet tilbake til heimbygda.
Og var på sykeheim.
Da jeg hørte om hans historie, skjønte jeg også hvorfor han hadde arrene i hodebunnen som jeg hadde lagt merke til.
Det var den tidens behandling.
Lobotomering. Kirurgiske ble sett på som den fremste, psykiatriske vitenskap.
Gjort i god tro. Men vondt å se i ettertid.
I gravferden til denne mannen, begynte jeg å tenke på ett av versene som vi nettopp sang:
«Motganger møter meg – aldri du støter meg
bort fra din hellige, mektige favn.
Mennesker glemmer meg, Herre, du gjemmer meg
fast ved ditt hjerte og nevner mitt navn.»
For meg er det sannhet.
Selv om det kanskje ikke kan bevises på vanlig vis.
At selv om vi møter motgang.
Er glemt av mennesker.
Så er vi aldri støtt bort fra dåpens hellige, mektige favn.
Aldri forkastet av Gud.
Og alltid gjemt, fast ved Guds hjerte,
og nevnt med vårt eget navn.
La oss være våkne,
hvis noen prøver å få oss til å tro noe annet!
Det står skrevet i evangeliet etter Matteus:
A: Gud være lovet, halleluja, halleluja, halleluja
«Ta dere i vare for de falske profetene! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver. På fruktene skal dere kjenne dem. Plukker man druer av tornebusker eller fiken av tistler? Et godt tre bærer god frukt, et dårlig tre bærer dårlig frukt. Et godt tre kan ikke gi dårlig frukt, og et dårlig tre kan ikke gi god frukt. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden. Derfor skal dere kjenne dem på fruktene.»
Slik lyder det hellige evangelium.
A: Gud være lovet, halleluja, halleluja, halleluja.
Hva er falskt, og hva er ekte?
Jesus advarer mot falske profeter.
Kanskje virker det ikke særlig aktuelt i vår tid – det er vel ikke akkurat tett mellom profetene?!
Tja, si det!
Kanskje de bare kalles noe annet!?
Det er i hvert fall tett mellom dem som vil påvirke oss.
Politikere som vil få oss til å velge side.
Idealistiske organisasjoner som sloss for sine saker.
Bloggere på internett, som har fått tittelen «influensere» -
og vil påvirke oss gjennom reklame for produkter og meninger.
Det er mange som vil ha vår oppmerksomhet.
Tekstene fra bibelen denne søndagen, advarer mot dem som forkynner i Guds navn - uten at Gud står bak det de sier.
Allerede tusen år før Jesus ble født, på Jeremia sin tid, var det profeter som løy – for å gjøre seg populære.
De latet som de hadde et budskap fra Gud, men sa i stedet det som de trodde folk ville høre …
I dag blir August døpt.
Vi håper at et langt og godt liv ligger foran.
Men han vil helt sikkert også møte motstand.
Og da vil han få bruk for den ballast dere gir ham.
Jeg skal ikke mene for mye om barneoppdragelse.
Men tror vel egentlig at det kan være mye kjærlighet i å gi både rammer og regler?!
Et barn som får være i lag med voksne som tør å være voksne,
tør å stå for noe,
tør å si at en tror at noe er falskt, noe er ekte,
noe kan se fristende ut, mens andre ting kan være bedre i lengden …
Det tror jeg er bra for et barn.
Og når vi står for noe – er vi bedre rustet til å møte mangfold.
Jesus tar mennesker på alvor.
Og er veldig realistisk.
Når han minner om at noen mennesker kan ha et tiltalende ytre og virke troverdige – men så blir de avslørt som hyklere – fordi det kommer med – ikke bygger opp og gjør godt i lengden.
«Derfor skal dere kjenne dem på fruktene.»
Det må være sammenheng mellom hjerte og hender..
Samtidig skal vi ikke gjøre dette til matematikk, på den måten at vi setter likhetstegn mellom gode gjerninger (=) og gode mennesker.
Det påpeker også Jesus.
For eksempel når han sier et annet sted, at alle som gir almisser og ber til Gud, ikke trenger å være gode mennesker.
På det menneskelige plan, kan selv onde mennesker, gi gode gaver.
Likevel.
Det gir mening å si at «På fruktene skal dere kjenne dem.»
I det lange løp, vil det vises hvordan en virkelig er.
Og det vil vises, hvilke verdier det er som driver en.
Paulus snakker om at «Åndens frukt er gode gjerninger.»
Jeg tror det handler om resultater - av ekte liv.
I går var det bryllup her i kirka.
Jeg syntes både brudgommen og bruden, hadde dette med seg; at de virket veldig ekte.
I sin kjærlighet.
Men også i beskrivelse av livets mangfoldighet.
Etter vielsen dro jeg hjem til en mann som er alvorlig syk.
Han viser et voldsomt mot, i forhold til å møte mennesker, ta avskjed, og være ærlig på at han snart skal dø.
Omtrent samtidig som han ble syk for tre år siden, var familien til fotograf.
Da bestemte de seg for å invitere fotografen til å følge prosessen – helt fram til slutten.
De er ikke kommet til slutten ennå, men å sitte å se 5 minutter med bilder fra livet disse tre årene, ble utrolig sterkt.
Kanskje ikke minst, fordi det viste livet så usminket og ekte.
Det var veldig vakkert,
og utrolig sårt på samme tid.
Noen av de falske profetene i vår tid.
Prøver å få oss til å ikke like det vi ser i speilet hver dag.
Til ikke å være fornøyde med oss selv.
Eller til ikke å godta sporene fra livet i et ansikt,
et liv som Vårherre, og våre foreldre, har gitt oss.
Og noen ganger sier vi:
-Jeg er bestandig så rar på bilder!
Kanskje er det sant.
Men det er kanskje like sant,
at vi ikke ser så flotte vi er –
i vår ualminnelige allminnelighet!
Falske profeter – det er også det som hindrer oss i å være ekte mennesker.
Det som virker forstyrrende i våre liv.
Det som holder oss borte fra Gud.
Eller det som ikke lar oss hvile i troen på Gud elsker oss – så høyt som han faktisk gjør!
Mot slutten av Bergprekenen, legger Jesus stor vekt på å lære disiplene å lytte til de rette stemmene.
Det er ikke bestandig så lett å vite.
Hva som er de riktige stemmene.
Men kanskje kan det gjøre det lettere når vi spør oss om hva som er resultatet, eller hva er frukt av disse handlingene?
Vi kan tenke gjennom.
Bidrar dette til å gjøre meg til et bedre menneske, ikke bare i egne øyne, men også for andre?
Og hvor er det jeg har min forankring?
Er det i noe som er populært og virker rett akkurat nå, eller har jeg rotfeste i noe større –
i det at jeg er skapt og elsket av Gud?!
Bidrar det jeg gjør til å snevre inn mitt og andres livsrom,
eller er det frigjørende i forhold til å utfolde evner og nestekjærlighet?
Gir det meg følelse av tomhet,
eller motiverer det til å leve mer ekte, mer sant,
og mer barmhjertig mot mine medmennesker?
Jeg kan ikke velge om Gud finnes.
Bare om jeg vil ta Gud på alvor.
Jeg kan ikke velge hva som er sant og godt.
Bare om jeg vil la det sanne og gode prege meg.
Jeg kan ikke velge om jeg skal bli påvirket.
Bare hva som får påvirke med mest.
Og så vet vi.
Det er menneskelig å møte mostand.
Ingen trær vokser inn i himmelen.
Håp går i stykker.
Forventninger blir til skuffelser.
Men vi tror på en Gud som kan bruke det som er – og det som skjer – til å feste våre røtter i noe enda dypere.
Jeg våger å tro at det er sant.
Med slike røtter tror jeg våre liv – kan bære god frukt!
Hva er sant?
Hva er ekte?
Jeg vil ikke gi deg så mange argumenter.
Men gjerne et salmevers:
«Jesus det eneste, helligste, reneste
navn som på menneskelepper er lagt!
Fylde av herlighet, fylde av kjærlighet,
fylde av nåde og sannhet og makt!»
Amen