Døperen Johannes var Jesu slektning, og hans fødselsdag er lagt til 24. juni. Deres mødre, Elisabeth og Maria møttes mens begge var gravide (Luk 1), og ifølge tradisjonen er Johannes født et halvt år før Jesus.
Minnedagen for Johannes’ fødsel har opp gjennom historien blitt feiret med kvelds- eller nattgudstjeneste ved inngangen til selve datoen, slik Olsok er minnefesten for Hellig Olav.
St. Hans kalles også Jonsok, jonsvaka eller jonsmesse. Stavelsen –sok er en svekket form av norrønt vaka, fra vigilia (latin) 'nattevåk, våking'. På grunn av tradisjonen med våkenatt har 23. juni festet seg som den tradisjonelle festdagen, og slik faller festen for Døperens fødselsdag sammen med sommersolhverv og midtsommerfeiring.
Evangeliene forteller om Døperen, og han beskrives slik: «Johannes hadde en kappe av kamelhår og et lærbelte om livet, og maten hans var gresshopper og villhonning. Folk dro ut til ham fra Jerusalem og hele Judea og landet omkring Jordan. De bekjente syndene sine og ble døpt av ham i Jordanelven» (Matt 3, 4-6). Alt Johannes gjorde pekte på Jesus, også dåpshandlingen: «Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å ta av ham sandalene. Han skal døpe dere med Den hellige ånd og ild» (Matt 3, 11).
Johannesdåpen var en jødisk dåp, og han døpte også Jesus i Jordanelven (Matt 3, 13-17). Dette ble inngangen til Jesu offentlige gjerning.
Johannes Døperen døper Jesus i Jordanelven. Maleri av Giorgetti, fra Basilica of Santa Maria degli Angeli i Assisi, Italia. (Foto: https://commons.wikimedia.org/).
Johannes var en frittalende profet som manet folket til omvendelse og refset umoral og urett. For dette ble han satt i fengsel. Beretningen om landsfyrsten Herodes som lot Johannes bli halshugget i fengselet, finner vi hos evangelisten Matteus (Matt 14,1-12).
Denne dramatiske historien er skildret gjennom utallige kunstuttrykk. Operaen Salome (musikk av Richard Strauss) er jevnlig å finne på europeiske scener, og fra renessansen og opp til vår egen tid finner vi motiver fra Johannes’ liv gjengitt i malerier, skulpturer og kirkemusikk.
Døperen Johannes hadde blikk og oppmerksomhet rettet mot Jesus: «Dagen etter ser han Jesus komme gående mot seg, og han sier: «Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd!» (Joh 1,30). Guds lam, Agnus Dei (latin) er ett av de faste leddene i gudstjenesten. I nattverdsliturgien synger menigheten sammen med Johannes: Du Guds lam, som bærer verdens synder, miskunne deg over oss.
Midt i midtsommerens lys gir Johanneshistorien en dybde. Johannes’ profetiske setning om Jesus som Guds lam, tolkes som et varsel om den lidelse som Jesus senere gikk i møte på korset. Derfor plasserer kunstnerne ofte et kors i Johannes’ hånd eller på hans fang.
- Johannes’ vitnesbyrd om seg selv er vakkert tonesatt av en av de store komponistene fra renessansen, Orlando Gibbons (1583 - 1625): This is the Record of John (Youtube-lenke)