En av samlingene på det to dager lange møtet var i Nærbø kirke på Jæren. Der var temaet «Misjonal menighet: Hvordan skape synergier mellom det lokale og det globale arbeidet?»
Oddbjørn Stangeland fra Ålgård menighet, Kjartan Sørheim fra IMI Kirken i Stavanger og Morten Sandland fra Sola menighet innledet til en samtale ved å fortelle om sine erfaringer med å få det lokale og globale arbeidet både til å henge sammen og berike hverandre.
– Målet er at dere kan plukke med dere noe hjem for å bruke i deres sammenheng, og at vi kan inspirere hverandre, sa Oddbjørn Stangeland til forsamlingen.
Tror på veien videre
Sokneprest i Sola, Morten Sandland, fortalte om en nyinngått vennskapsavtale med menigheten St. James i Carlisle. Carlisle er Stavanger bispedømmes vennskapsbispedømme.
– Det er viktig å gjøre grundig forarbeid, og finne en menighet som passer ens egen menighets profil, sa han.
Avtalen har tre fokusområder: Ungdomsarbeid, lokalt samfunnsengasjement og nye gudstjenesteuttrykk
– Jeg har styrket tro på veien videre etter besøket vårt i St. James i pinsen. Vi har i lang tid bedt for hverandre, og vi fortsetter med dette og utveksler regelmessig bønneemner. Begge menigheter er opptatt av ungdomsarbeid, selv om vi på Sola kanskje har større bredde i dette enn i St. James. Å engasjere oss i lokalsamfunnet er vi også opptatt av. Jeg tror vi har mye å lære av dem på dette området.
Tett samarbeid kan skape gode synergier for begge menighetene, sa Sandland, og oppfordret:
– Hvis du ikke ber for din menighet og din organisasjon, så begynn med det! Det gjør en forskjell, også i oss selv.
Fra lokalt fokus til internasjonalt perspektiv
Kjartan Sørheim er internasjonal leder i IMI Kirken og leder for menighetsnettverket Agenda 1. Han fortalte om IMI Kirkens bevegelse fra lokalt Stavanger-fokus til å åpne opp for et mer internasjonalt perspektiv.
– Dette er en fortelling om at vi har fått lov å stå på pålene til alt det som kirken og organisasjoner har gjort før oss, sa den tidligere thailandmisjonæren for NMS.
Han ble sendt ut fra IMI Kirken, og involverte etter hvert hjemme-menigheten mer og mer i arbeidet de drev ute.
– Det var den første involveringen kirken hadde i internasjonalt arbeid. Etter hvert lagde vi en avtale mellom IMI og arbeidet i Thailand. Da jeg kom hjem, opplevde jeg at relasjonen til misjonsarbeidet var sterkt fra kirkens side. Vi hadde hatt mange på team i Thailand, og folk hadde fått hjerte for arbeidet. Vi startet en tverrkirkelig stiftelse, Thailand Christian Network, der vi kunne rendyrke engasjementet lokalt i Thailand, Også Normisjon ble med på laget, og har tatt det til seg som sitt eget arbeid. Det er en god relasjon til NMS fremdeles, men ingen formell tilknytning. I dag driver vi ledertrening i 120 menigheter og er i kontakt med tusenvis av folk. Det er givende og krevende, sa Sørheim.
Om det tverrkirkelige samarbeidet i Agenda 1 sa lederen: – Vi hjelper hverandre å oppdage «gullet» i hverandres menigheter og spisse et allerede misjonalt fokus.
– Må forankres i lederskapet
Oddbjørn Stangeland, sokneprest i Ålgård menighet, fortalte om en reise i menighetsplanting og misjonsengasjement fra de siste 20 årene. Gjennom oppturer og nedturer har et globalt engasjement fått solid rot i et lokalt menighetsarbeid på Ålgård.
Her kan du lese mer om hvordan Ålgård menighet får til synergier mellom lokalt og globalt arbeid.
– Misjonsengasjementet må forankres i lederskapet i menigheten, i stab og menighetsråd. Og en må bruke tid, var hans råd.
Tid og relasjon
Samtalen som fulgte de tre innleggene ga et spennende og aktuelt bilde av tenkningen rundt misjon og samarbeid i bispedømmer og organisasjoner.
– Relasjoner og tid er to viktige elementer, sa generalsekretær i Israelsmisjonen Rolf Heitmann. – Det kan gi mindre aktivitetsfokus og det å skape misjonsprosjekter for menighetens egen skyld, men ha et globalt engasjement.
Også avtroppende generalsekretær Heidi Westborg Steel i HimalPartner var opptatt av balansen mellom lokalt engasjement og globalt behov.
– Vi snakker kanskje et språk som handler litt mye om våre behov og mindre om det som er behovet ute? Hva skal til for at vi stopper og lytter først? Før vi løper etter engasjementet vårt, utfordret hun.
– Må finne et vinn-vinn potensiale
Knut Hallen, leder for SMM, ga ros til Rogaland for mye godt misjonsarbeid.
– Det skjer mye spennende her og dere er gründere av en annen verden. I stedet for å bli misunnelige, må vi andre finne ut hva vi kan ta med hjem, oppfordret han.
Misjonsrådgiver i Tunsberg bispedømme, Knut Edvard Larsen, stilte spørsmål ved om standard-misjonsavtalene er det som får fram mest mulig lokalt engasjement.
– Synergieffekter krever at menighet og organisasjon tar seg godt tid, sammen. Hadde det vært bedre å spesialsnekre avtaler enn å bruke ferdige maler? spurte han,
Oddbjørn Stangeland i Ålgård menighet fikk siste ordet.
– Vi må lytte til engasjementet lokalt, og finne et vinn-vinn potensiale i avtalene, understreket han.
– Vår menighet kommer for eksempel til å lete etter organisasjoner som vil samarbeide med oss om klima-saken. Og så skal vi fortsette å be og ha bønneomsorg for alle våre prosjekter og samarbeidspartnere.
Samarbeid menighet og misjon (SMM) er et samarbeidsorgan mellom Den norske kirke og sju misjonsorganisasjoner: HimalPartner, Areopagos, NMS, Stefanusalliansen, Misjonsalliansen, Den Norske Israelsmisjon og Normisjon.
- SMMs visjon er «Misjonerende menigheter - der evangeliet frigjør og utruster mennesker til å dele troen gjennom nærvær, handling og ord, lokalt og globalt».
- SMM er organisert gjennom et sentralt råd (SMM-rådet) og regionale utvalg i bispedømmene.
- Drift og oppfølging besørges av misjonsrådgiverne i bispedømmene og daglig leder i Mellomkirkelig råd.
- Gjennom SMM er ca 950 menigheter i Den norske kirke med i et stort nettverk av misjonsarbeid i over 40 land.