Mellomkirkelig råd som er det sentrale organ for felleskirkelige og internasjonale spørsmål, oppfordrer i en uttalelse politiske partier til et fornyet engasjement for menneskerettighetene.
– Det er et uakseptabelt gap mellom de internasjonale forpliktelsene som stater har påtatt seg og implementeringen av rettighetene. Adgangen til å gjøre inngrep i menneskerettighetene er strengt regulert, og noen rettigheter er absolutte, som for eksempel forbudet mot tortur. Menneskerettighetene undergraves når de blir sett på som fleksible eller forhandlingsbare. Krenkelsen av grunnleggende rettigheter truer ikke bare de enkeltpersonene som direkte berøres, men motarbeider rettferdighet og fred ved at menneskerettighetsbrudd fører til ytterligere konflikter og mer lidelse, sier leder for Mellomkirkelig råd, Kristine Sandmæl.
Menneskerettighetene er fundamentet for et demokratisk og rettferdig samfunn, bygget på rettsstatens prinsipper. Nå kreves handling fra politiske myndigheter, internasjonale organisasjoner og sivilsamfunnet for å beskytte og fremme disse rettighetene.
– Som kirke i et globalt fellesskap har også vi i Den norske kirke et ansvar for å beskytte og fremme disse rettighetene. Gud har skapt alle med samme menneskeverd og iboende rettigheter. Derfor svikter vi vårt oppdrag hvis vi forholder oss tause i møte med menneskerettighetsbrudd.
Klimarettferdighet
I valgåret 2025 utfordrer også rådet politiske partier til fornyet engasjement og kamp for klimarettferdighet, og løfte fram perspektivene til de som rammes hardest av klimakrisen. I forhold til mange andre land har Norge stor kapasitet til å bidra til løsninger, med sterk økonomi og høy grad av velstand.
– Som en aktiv bidragsyter i FN og internasjonale fora som klimatoppmøter og Havpanelet, har Norge mulighet til å oppnå en betydelig signaleffekt ved å gjennomføre kraftfulle klimatiltak. I de oppdaterte klimahandlingsplanene (NDCs) må det settes ansvarlige og realistiske mål i tråd med vitenskapelige råd. Norge må vise vilje og vedta konkrete planer for å nå målene sier Sandmæl.
I dag trengs et omfattende samarbeid for å hindre videre tap av liv og livsgrunnlag. Vi understreker viktigheten av å få på plass effektive systemer der klimafinansiering treffer behovene til de som rammes hardest.
– Klimarettferdighet innebærer at fattige land, urfolk, minoriteter og andre marginaliserte gruppers grunnleggende rettigheter ivaretas, sier Sandmæl.