Askeonsdag har fra 900-tallet markert inngangen til fastetiden. I askeonsdagsgudstjenester blir et kors tegnet med aske i pannen til den enkelte som deltar i gudstjenesten.
Nå har Kirkemøtet vedtatt en egen liturgisk ordning for denne tradisjonsrike gudstjenesten.
Fastetiden er periode i kirkeåret. Perioden er en tid for selvransakelse, bønn og å rette oppmerksomhet mot Gud og medmennesker.
Finn Kirkemøtets vedtak om ordning for askeonsdag her.
Hentet inspirasjon fra kirker i utlandet
Den norske kirke har tidligere ikke hatt en egen ordning og liturgi for Askeonsdag. Saksordfører Karin-Elin Berg sier det lenge har vært ønsket å utarbeide en slik liturgi.
– Mange har hatt kveldsgudstjenester på askeonsdag, hvor man har hentet inspirasjon fra blant annet utlandet. Det har derfor vært ønsket å utarbeide egen liturgi for Den norske kirke.
Slik har ordningen kommet til
Kirkemøtet vedtok lørdag ettermiddag ordning for askeonsdag. Saksordfører Berg sier at den vedtatte ordningen er godt gjennomarbeidet og har fått gode tilbakemeldinger.
– Det har vært ulik praksis, men nå har vi gjennomført høringer og innarbeidet de erfaringene man har gjort seg ulike steder, fortsetter Berg.
Vedtaket ble fattet på bakgrunn av forslag i Nemnd for gudstjenesteliv, innspill i høring og behandling i Bispemøtet og Kirkerådet. Berg understreker at liturgien som er utarbeidet er inspirert av de erfaringene som er gjort lokalt og fremdeles gir rom for lokale forskjeller.