Vi som nå er biskoper i Den norske kirke erkjenner at Bispemøtets uttalte holdninger til og omtale av homofili og homofile opp gjennom årene har påført mange mennesker stor skade og smerte. Det er i år 50 år siden straffelovens § 213, som blant annet kriminaliserte sex mellom menn, ble opphevet. Ved denne anledningen ønsker vi å uttrykke vår anerkjennelse og glede over at kirken har mange homofile og lesbiske medlemmer og ansatte, og bekrefte deres bidrag til fellesskapet. Vi står sammen med hele kirkens lederskap i det målrettede arbeidet for likeverd, inkludering og mangfold.
Da § 213 ble foreslått opphevet i 1954, var Bispemøtet blant de samfunnsaktører som protesterte høylytt. Bispemøtet argumenterte for at fortsatt kriminalisering var nødvendig. Regjeringens forslag om å oppheve § 213 ble nedstemt i Stortinget i 1954.
Da paragrafen ble avskaffet 21. april 1972, protesterte ikke biskopene. Bispemøtet oppnevnte et utvalg for å utrede Den norske kirkes holdning til homofili. I 1977 leverte utvalget sin rapport. Der ble det tatt et oppgjør med hvordan kirken tidligere hadde møtt homofile: «Det er som skyldner kirken møter de homofile.» Utvalget argumenterte for at «Kirken bør revidere sin tradisjonelle holdning til homofili.»
Bispemøtet i 1977 erkjente at «Kirkens holdning har til tider vært preget av fordømmelse både av den homofile drift og den homofile person». Samtidig understreket biskopene: «Det må med styrke slås fast at den homofile har samme menneskeverd som ethvert annet menneske. Den som tenker og mener noe annet, ennsi behandler den homofile som mindreverdig, krenker et menneske-verd gitt av Gud.» På tross av dette vedtaket vedvarte kirkens diskriminering av homofile.
Bispemøtets uttalelse i 1995 understreket homofiles menneskeverd, men konkluderte likevel i tråd med vedtaket fra 1977 med at «det ikke er noe i Bibelen som gir grunnlag for en positiv anerkjennelse av homofile forhold på linje med ekteskapet mellom mann og kvinne.»
Dette vedtaket førte til at homofile og lesbiske fortsatt opplevde at kirken fordømte både deres liv og kjærlighet. For homofile og lesbiske i kirken var det en stor belastning at deres liv ble redusert til en «teologisk sak».
Et samlet bispemøte vil på nytt bekrefte alles menneskeverd, uavhengig av seksuell identitet. Vi erkjenner at kirken i liten grad har tatt inn over seg homofiles livssituasjon. Kirken har heller ikke klart å gi troverdig uttrykk for anerkjennelse av alles menneskeverd og kjærlighet.
I dag er alle som lever i likekjønnede forhold velkomne til å gifte seg i Den norske kirke. Kirkemøtet vedtok i 2016 å åpne for to syn på likekjønnet ekteskap. Bispemøtet vil understreke at alle par har mulighet til å gifte seg i den kirken de måtte ønske.
De siste 50 årene har aksept og likeverd for homofile vokst fram som en ny erkjennelse i det norske samfunnet og Den norske kirke. Det er en stor og positiv endring. Situasjonen er langt mer dramatisk i en rekke andre land. I mange land er likekjønnet kjærlighet fremdeles kriminelt. Mennesker forfølges eller drepes bare fordi de elsker en av samme kjønn. Det er helt uakseptabelt. Som biskoper vil vi bruke de muligheter vi har til å påpeke det uhørte i dette og bidra til å redde menneskers liv.
Bispemøtet i Den norske kirke, 18. februar 2022
Olav Fykse Tveit – preses
Solveig Fiske - Hamar biskop
Ingeborg Midttømme - Møre biskop
Halvor Nordhaug – Bjørgvin biskop
Stein Reinertsen – Agder biskop
Olav Øygard – Nord-Hålogaland biskop
Ann-Helen Fjeldstad Jusnes – Sør-Hålogaland biskop
Herborg Finnset – Nidaros biskop
Kari Veiteberg – Oslo biskop
Anne Lise Ådnøy – Stavanger biskop
Jan Otto Myrseth – Tunsberg biskop
Kari Mangrud Alvsvåg – fungerende Borg biskop
Uttalelsen ble først publisert i Aftenposten 21.02.2022.