De diakonale institusjonene og organisasjonene har vært og er fortsatt ofte pionerer innenfor helsefaglig utdanning og praksis. Med en stadig bedre utbygd profesjonsutdanning og helsevesen har de til dels selv blitt del av den offentlige helsetjenesten. Dette betyr ikke at kirkens helsebringende tjeneste har mistet sin relevans. Mange utfordringer er fremdeles uløste og nye problemstillinger er kommet til. Dette utfordrer både de diakonale institusjonene og organisasjonene og kirken lokalt. Viktige helsereformer, som for eksempel samhandlingsreformen, utfordrer og legger til rette for og etterspør større samhandling mellom det offentlige helsevesenet og andre aktører.
De diakonale institusjonene og organisasjonene utfordres til å videreutvikle sin egenart og til fremdeles å være plogspisser og pionerer i helserelatert arbeid og utdanning, og til å bidra til en helhetlig omsorg.
KM-sak 09/15: Kirke og helse
Hovudtemaet for Kyrkjemøtet 2015 var "Kyrkje, helse og livsmeistring". Saksdokumentet til møtet finst som eige hefte i ei bearbeida utgåve.
Helsespørsmål sett i aukande grad sitt preg på mediebilete og politiske debattar. Kyrkja er utfordra til å la seg engasjera, - meir enn tilfellet var for berre nokre tiår sidan.
Saksframstillinga til Kyrkjemøtet 2015 har eit eige kapittel om ”Kyrkja i den offentlege debatt om helse”. Her seier ein at kyrkja kan bidra til at det blir tala sant om livet og om døden i det offentlege rom. Det vert òg peika på at stereotype oppfatningar av perfekt helse kan føre til ei nedtoning av menneskeverdet til den som ikkje svarar til dette idealet. ”I verste fall kan det grunngi praksisar som inneber eit steg i retning av sorteringssamfunnet sitt menneskesyn”, heiter det i dokumentet.
I vedtaket frå Kyrkjemøtet bed ein mellom anna styresmaktene vere særleg merksam på menneske i sårbare livssituasjonar og deira rettigheiter, og at minoritetars språk og kultur blir tatt vare på ved prioriteringar i helsebudsjetta.
Gjennom eit stort spekter av diakonale institusjonar, og i arbeidet i kyrkjelydane, vert det utført eit omfattande arbeid innanfor helse og omsorg.
Én kropp
”Én Kropp” er et ressursmateriell med refleksjoner fra Norge, Danmark, Zambia og Mosambik i møte med hiv og aids.
Erfaringen av stigmatisering går allikevel langt utover det som knytter seg til hiv.
Klikk på bildet for å laste ned heftet.