Målsetting og mandat

Ny kirkeordning skal være enkel og funksjonell – den skal inneholde nasjonal regulering av det som er nødvendig og forenkle der det er mulig.

Behandlet på møte i Kirkerådet 16.-17. september 2019. Se protokoll for møtet her.

Målsetting for arbeidet

Ny kirkeordning skal

  • frigjøre mest mulig ressurser til møter med folk lokalt og tilstrekkelige ressurser til å å få kirken til å henge godt sammen lokalt, regionalt og nasjonalt
  • legge til rette for at kirken når ut med evangeliet til flest mulig mennesker
  • legge til rette for at kirken oppfyller samfunnsoppdraget som en folkekirke for alle som vil være med og som tar vare på den kristne kulturarven
  • være enkel og funksjonell – den skal inneholde nasjonal regulering av det som er nødvendig og forenkle der det er mulig
  • inneholde en god balanse mellom embete og råd, folkevalgte og ansatte
  • være fleksibel, ved å gjøre det mulig å tilpasse ordningene etter ulike behov
  • ivareta behovene til kirkens mange aktører: folkevalgte, ansatte, frivillige og dem som søker kirkens tjenester
  • gi økt mulighet for strategisk ledelse av kirkens virksomhet lokalt
  • ha fokus på kirkas oppgaver i soknet
  • hvordan strategisk og faglig ledelse i soknet kan styrkes
  • sikre at Den norske kirke skal være en attraktiv og rekrutterende arbeidsplass med god ledelse

 

Delutredning 1:
Arbeidsgiverorganisering

  • Hvilke rettssubjekter / hvilket rettssubjekt skal være arbeidsgiver henholdsvis for prestene og de som i dag er ansatt i soknene?
  • «Prostirådets/storfellesrådets» oppgaver
  • Konkret uttegning av
    • Daglig ledelse – ansvar og oppgaver for daglig leder av «prostirådets/ storfellesrådets» virksomhet
    • Forholdet mellom biskop, prost og daglig leder
    • Ordning for tilsetting av prost
  • Rollen til partssammensatte utvalg
  • Spørsmål om virksomhetsoverdragelse, herunder pensjon

Delutredning 2:
Biskopenes rolle – tilsyn og ledelse

  • Innholdet i og redskap for biskopens ledelse og tilsyn
  • Biskopens virkemidler ut over eventuelle arbeidsgiverfunksjoner:
    • Inspirere
    • Bindende pålegg
    • Ordinasjon / vigsling
    • Tap av ordinasjons- og vigslingsfullmakter
  • Rolle ved tilsettinger

Delutredning 3:
Kirkelig demokrati – kirkelige organers sammensetning og valgordninger til disse

  • Direkte valg i flermannskretser på Kirkemøtet.
  • Hvert «prostiråd/storfellesråd» velger indirekte en representant til Kirkemøtet av og blant «prostirådets/storfellesrådets» medlemmer.
  • Gjennomgående representasjon – i hvert «prosti/storfellesråd» velges det ett medlem gjennom direkte valg til Kirkemøtet. Dette medlemmet blir også medlem av «prosti/storfellesråd».
  • Evt. andre modeller.
  • Kommunal representasjon – interkommunale «prostiråd/storfellesråd»
  • Ombudsplikten – plikten til å ta imot valg og møte i det kirkelige organet man er valgt til.

Delutredning 4:
Konsekvenser for forholdet kirke-kommune

  • Samarbeid mellom kirke og kommune om for eksempel kirkebygg, diakonale og kulturelle samfunnsområder.
  • Samhandling og budsjettprosess
  • Rapportering og innsyn mellom kirke og kommune
  • Samhandling og budsjettprosess mellom «prostiråd/storfellesråd» og Kirkemøte

 


Fremdrift for arbeid med kirkeordningen

Høsten 2019

Direktøren oppnevner utvalg og arbeidsgrupper.

Våren 2020

Stortinget vedtar ny trossamfunnslov.

Høsten 2020

Arbeidsgruppene leverer delutredninger til utvalget innen 1. oktober 2020. Dette er en forlenget frist på grunn av Covid-19 (ordinært var fristen 1. august).

Vinteren 2021

Ny trossamfunnslov trer i kraft 01.01.2021, likeledes den kirkeordning Kirkemøtet vedtok i 2019.

Utvalget for kirkelig organisering leverer sitt forslag til Kirkerådets sekretariat innen 31. mars 2021. Dette er en forlenget frist på grunn av Covid-19 (ordinært var fristen 1. januar).

Våren 2021

På Kirkerådets møte i mars 2021 får Kirkerådet status på arbeidet. På Kirkerådets møte i juni behandles høringsdokument. Det gjennomføres en bred høring og åpne konsultasjoner med utgangspunkt i Kirkerådets forslag.

Høsten 2021

Kirkemøtet får en orientering om arbeidet med kirkeordning.

På Kirkerådets møte i desember 2021 behandles saken for andre gang.

Vinteren 2022

Kirkerådet avgir sin innstilling til Kirkemøtet 2022.

Bispemøtet vedtar i februar 2022 sin uttalelse til Kirkerådets innstilling.

Våren 2022

Kirkemøtet 2022 - Kirkemøtet gjør et prinsippvedtak om arbeidsgivermodell og øvrige ordninger og gir Kirkerådet i oppgave å utforme konkrete bestemmelser til Kirkemøtet 2023.

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"