Gratulerer med 8.mars! Dagen, som har røtter tilbake til begynnelsen på 1900-tallet, ble i kvinneåret i 1975 proklamert til den internasjonale kvinnedagen. Dagen markeres over hele verden. På tvers av landegrenser står vi sammen i kampen for likeverd, likestilling og rettferdighet.
To jubiléer i likestillingens navn
2018 har to viktige jubileer. For det første er det 40 år siden vi fikk Likestillingsloven. Den har vært viktig i arbeidet med likestilling og rettferdighet og har brakt oss mange steg videre. Fra 1. januar 2018 er den erstattet av Likestillings- og diskrimineringsloven, som også gir regler om diskriminering knyttet til andre diskrimineringsgrunnlag enn kjønn.
For det andre er det 25 år siden Rosemarie Køhn ble biskop. Hun var den første kvinne som biskop, ikke bare i Norge, men i Norden. Hun gikk virkelig foran! Det var en fantastisk likestillingsseier i kirka, men også for samfunnet generelt. Dette skal feires 10. mai, på Kristi Himmelfartsdag i Hamar domkirke. Velkommen til festgudstjeneste!
Likestilling i Den norske kirke
Likestillingsdebatten og likestillingsutviklinga i Den norske kirke har gått parallelt med debatten og utviklinga i samfunnet for øvrig. Kirka har endret seg etter hvert som samfunnet ellers har gjort det. Før den første kvinne, Ingrid Bjerkås, ble vigslet til prest i 1961 i Vang kirke på Hedemarken var det et høyt konfliktnivå, noe som fortsatte i mange år.
Fra 1970-tallet har det vært arbeidet med likestillingsspørsmål i Den norske kirke. Det resulterte i utredninger, diskusjoner og utgivelser av bøker som «Kvinnekamp og kristen tro» 1975 og «Fra kirkens kvinneside» 1979. I fortsettelsen utarbeidet Kirkerådet strategiplaner for arbeidet med kjønn og likestilling.
I mars 1986 ble det feiret at det var 25 år siden første kvinne ble ordinert til prest. Norsk kvinnelig teologforening markerte begivenheten med å gi ut Regnbuebroen, en samling prekener, meditasjoner, essays av kvinner i prestetjenesten. I fortsettelsen ble det gjort en undersøkelse om det å være prest i Den norske kirke som i 1989 resulterte i boka «Presterollen». Her berøres tema om kjønnsforskjeller og kjønnsspesifikke forskjeller i utførelse og oppfatning av presterollen.
Kirker i solidaritet med kvinner 1988-1998
I denne perioden vedtok Kirkenes Verdensråd at en skulle ha et tiår i solidaritet med kvinner; The Decade, Churches in solidarity with women 1988-1998. Da Kirkemøtet i Den norske kirke skulle vedta deltagelse og mål for tiåret, var det forholdsvis harde konfrontasjoner. Et av målene var å få flere kvinner i lederstillinger i kirka, herunder kvinner inn i bispetjenesten. Som en kuriositet kan det nevnes at etter en noe opphetet debatt som resulterte i et positivt vedtak i Kirkemøtet så ville dirigenten samle forsamlingen i felles sang og sa: «La oss så reise oss og synge Fedrane kyrka.» Han tenkte nok ikke over hva han sa, men det sier mye om forskjell i erfaringer, teologisk ståsted og betydningen av språkets makt.
Norges første kvinnelige biskop
Midt i det økumeniske tiåret, Kirker i solidaritet med kvinner, så skjer det som er en historisk milepæl. 5. februar 1993 ble rektor ved Det praktisk-teologiske seminar, Rosemarie Köhn utnevnt til biskop i Hamar bispedømme. I den kirkelige avstemmingen hadde hun fått god støtte hos prester og menighetsråd i Hamar. Kirkestatsråd Gudmund Hernes sa i begrunnelsen for utnevnelsen at: «En kirke som har sagt ja til å ha kvinnelige prester, har samtidig sagt ja til kvinnelige bisper». Utnevnelsen av Rosemarie Köhn var en konsekvens av dette synet. Hernes oppsummerte på denne måten: «Rosemarie Köhn har fått solid støtte ved avstemningen i de fleste kamre. Hun er den kvinne som i mange år har vært nevnt som bispekandidat. Hun representerer en relativt stor gruppe teologer som stiller seg spørrende til enkelte av de standpunkter mer konservative teologer representerer - konservative teologer som Regjeringen også har sørget for er representert i bispekollegiet. Kort sagt: Tiden er moden. Anledningen er her. Beslutningen er fattet. Jeg vil i statsråd i morgen fremme en resolusjon der Rosemarie Köhn foreslås utnevnt til biskop i Hamar bispedømme.»
Drømmen ble virkelig - det nytter!
På Rosemarie Köhns vigslingsdag 20. mai 1993 ble en drøm gjort virkelig. En drøm om likeverd og likestilling i lederskapet i Den norske kirke. Vi var mange som tenkte, følte, sang under gudstjenesten: nå skjer det noe historisk, nå virkeliggjøres noe av det frigjørende og livgivende som evangeliet om Jesus Kristus er uttrykk for.
Etter gudstjenesten viste folkemengden på kirkebakken en spontan glede som var som et hellig sus. Unge og eldre stod om hverandre og mange eldre kvinner var sterkt beveget.
Ved denne anledningen var det stemmer som snakket om at å få en kvinne som biskop ville føre til splittelse i Den norske kirke. Men det som skjedde var heller at biskop Rosemarie Köhn ble et samlende symbol for vår kirke gjennom at mange fikk forsterket sin tilhørighet til kirka ved hennes bispegjerning.
Nå, 25 år senere, er halvparten av biskopene i Den norske kirke kvinner og preses, ledende biskop, er ei kvinne.
Når en ser tilbake er det en ting å si: Kvinnekamp og kamp for likestilling nytter!
(Kronikk til 8. mars 2018, i Vårt Land og regionale/lokale medier)