Vi står foran et spennende semester på gudstjenestesiden i Den norske kirke. Sjelden har det vært gjort så mye grunnleggende godt arbeid fra sentralt hold for at lokalmenighetene skal kunne lage sine egne temagudstjenester rundt 500-årsmarkeringen av reformasjonen. Ressursmaterialet finnes på kirken.no og det kan være lurt å begynne med å lese seg inn lenken: Temagudstjenester høsten 2017 . Selv om det er mye bra her, så må det meste av jobben med den første temagudstjenesten gjøres der hvor gudstjenestene skal holdes.
Det første en må bestemme seg for er om prekenteksten skal skiftes ut slik det er foreslått. Prekenteksten blir da hentet fra Efeserbrevet , mens fortellingen om sønnen som kom hjem til far blir kun en av lesetekstene. Jeg er ikke sikker på at det er den beste vei å gå.
Det er ingen tvil om at det reformatoriske begrep nåden alene henter mye sitt teologiske grunnlag fra det Paulus skriver i Efeserbrevet. I de menigheter hvor det holdes gudstjeneste hver uke, kan det være av lettere å få til et teologisk dypdykk i hva som ligger i ordene "4 Men Gud er rik på barmhjertighet. Fordi han elsket oss med så stor en kjærlighet, 5 gjorde han oss levende med Kristus, vi som var døde på grunn av våre misgjerninger. Av nåde er dere frelst "
Men: I de gudstjenester som er rammet inn av to barnedåper og mange kirkefremmede, vil det etter mitt syn være lettere å for-midle innholdet i begrepet nåde om det var fortellingen om sønnens hjemkomst som fikk være utgangspunktet. Det som hender i denne teksten er jo fra innerst til ytterst preget av det vi kaller nåden alene.
Jeg er veldig glad i det vakre maleriet Rembrandt malte over nettopp denne hjemkomsten. Det skyldes nok også at jeg for noen år siden hadde stor glede av å lese Henri Nouvens refleksjoner rundt denne teksten og dette maleriet i " Den bortkomne sønn vender hjem"
Lignelsen spenner opp et stort lerret og speiler dype menneskelige erfaringer. Rembrandt er kanskje den som «preker» aller finest om denne teksten. Han evner ved å male sønnen knelende å få frem både sønnens anger, hans usikkerhet og hans håp om å bli tatt imot når han vender hjem igjen. Faren har bare et ønske: Holde rundt og ta imot. Legg merke til hvordan Rembrandt samler lyset i maleriet rundt skulderpartiet til sønnen. Der legger faren hendene sine, varsomt, varmt – nesten som en fuglevinge - og gir sønnen en trygghet på at han er tatt imot.
Det er noe hellig over et slikt øyeblikk: Det er som om jord møter himmel, død møter liv og anger blir konvertert til glede. For " nåde er når alt er tapt, å få alt tilbake" ( v 3 i J. Møllehaves «Nåden er ditt kvardagskår» nr 500 i Norsk salmebok. )
Salmeforslag: «På nåden i Guds hjerte» Norsk salmebok nr 472