Appell ved Krystallnatt-markering i Oslo 9. november 2005

Kjære alle sammen!
I kveld tenner vi fakler for å minnes. Krystallnatten 1938
ble synagoger satt i brann, butikker og hjem ble ødelagt, jøder ble drept og
titusener deportert til konsentrasjonsleirer. Budskapet til den jødiske
befolkning var tydelig: Dere er uønsket, dere skal bort. Det var alt for få som
reagerte, få som hørte det tause rop fra Krystallnattens ofre. Så kunne
nazistene iverksette sin grusomme utryddelse av 6 millioner jøder og samtidig
sigøynere, kommunister og fagforeningsfolk, homofile og handikappede som ikke
passet inn i nazistenes selvbilde.

I kveld minnes vi. Vi vil ikke
glemme! Men har vi lært? I kveld tenner vi fakler for selvransakelsens søkelys
på vårt eget samfunn: Har vi bevissthet på folkemordet som skjedde mot jødene,
og har vi beredskap når grupper blant ungdom benekter Holocoust og fornyer
nazistisk raselære? Hvordan gir vi rom for unge og eldre av annen hudfarge,
kultur og religion? Hvordan tar vi imot flyktninger i vårt land?

De siste
dager har vi sett bilder av brennende biler og bygninger i Paris. Vi kjenner
ikke hele bakgrunnen til uroen og volden, men vi har hørt ropet fra fortvilte
unge mennesker – som opplever at det ikke er rom for dem i samfunnet, at de er
uønsket i fellesskapet. Det minner oss om at vi står overfor en livslang læring
i det å gi rom for den andre, for dem som er annerledes enn oss, for det som er
større enn våre snevre selvbilder. 

Vi er borgere på den samme jord. Vi
tilhører den ene og samme menneskehet. Vi er alle skapt av samme Gud. Det
gjelder uavhengig av rase og kjønn, språk og kultur. En tydelig fokus på
menneskets verd er i dag felles for våre religiøse og humanistiske tradisjoner.
Det innebærer likeverd i et større fellesskap.

Toleranse er mer enn å
tåle, det er aktivt å gi rom for den andre – rom for menneskelig, kulturelt og
religiøst mangfold. Toleranse er ikke passiv aksept, men å søke sammen i felles
verdier som tar vare på den enkelte og det gode i det større fellesskap.
Toleranse er samtale og samvirke i et fellesskap som er preget av humanitet og
mangfold.

I kveld tenner vi fakler for disse verdiene og for det større
fellesskap. Vi tenner fakler for å aldri å glemme uretten som er begått mot
jødene, og for å utfordre hverandre til våkenhet og engasjement for menneskers
liv og fellesskap i nye generasjoner.