Høringssvar - om endringer i utlendingsforskriften 14. juni 2005

Oslo biskop viser til høringsbrev mottatt 11.mai 2005
1) Krav til sikret underhold når nærmeste familie skal gjenforenes Det skal stilles krav til sikret underhold når nærmeste familie skal gjenforenes med norsk eller nordisk borger, samt med utlending med bosettingstillatelse. Gjeldende dispensasjonsadgang foreslås fjernet. Det vil fortsatt kunne gjøres unntak fra underholdskravet: "Dersom det foreligger vesentlige hindringer for å utøve familie livet i et annet land,eller når særlig sterke menneskelige hensyn tilsier det. Når barn under 15 år er søker, eller er herboende referanse. Underholdskrav vil fortsatt ikke gjelde for familie gjenforening med personer som har asyl, eller er overføringsflyktning når ekteskapet /partnerskapet/samboerskapet var etablert før herboende referanse kom til Norge. Det foreslås heller ikke endringer ved familiegjenforening med personer med kollektiv beskyttelse (som det normalt ikke stilles underholdskrav til). Underholdskravet kan også dispenseres fra dersom søker er barn til norsk borger bosatt i riket, eller der søker er ektefelle, partner eller samboer til norsk borger bosatt i riket og en av partene ikke er under 23 år".Oslo biskop vil bemerke: Da Bondevik regjeringen (1) tiltrådte var det med et løfte om å utvide og myke oppreglene for familiegjenforening. Lenge ble dette fulgt opp politisk med opp mykning av regelverk og praksis. Underholdskravet var praktisk talt i ferd med å falle bort. I 2003 begynte en innstramning på området. Nå blir foreslått en ytterligere innstramming. Det er viktig å holde fokus på at denne innstrammingen kun gjelder ektefeller/partnere utenfor EU/EØS. Det kommer stadig tydeligere fram i lov- og forskriftsendringene at våre myndigheter i sin innstrammingspolitikk vil utestenge mennesker fra sør og øst – de som kommer fra "fattigere land" og "som ser annerledes ut. Utestegningen gjelder både arbeidsmarked og ekteskapsmarkedet.
Vi ser at departementet har gitt unntak i forhold som relaterer seg til de mest fundamentale internasjonale menneskerettighetene – hensynet til flyktninger med asylstatus og barn. Barnekonvensjonen gjelder fremdeles for barn under 18 år. Når departementet setter en grense på 15 år, betyr det at noen barn ikke får de rettighetene de skulle hatt etter konvensjonen. Oslo biskop har fulgt med i utviklingen som har skjedd på dette feltet – fra først å sette alderen ned til 17, så til 16 og nå til 15 – en endring vi il advare mot. Oslo biskop er også fremdeles imot at det er tilført "særlig" til sterke menneskelige hensyn" – noe som begrenser at dette kriteriet kommer til anvendelse i praksis. Departementets begrunnelse. Personer som kommer hit gjennom familieinnvandring skal enten forsørge seg selv, eller bli forsørget av herboende referanse – eller som en kombinasjon av dette. Departementet begrunner endringsforholdet med at det ikke er ønskelig at familieinnvandrere skal bli forsørget av det norske samfunnet, og at deltakelse i arbeidslivet bidrar til integrering. I tillegg hevder departementet at endringen vil bidra til å bekjempe tvangsekteskap og proforma ekteskap/partnerskap. For øvrig peker departementet på den økning i familieinnvandringen som har skjedd de siste årene. Det er også et faktum at denne økningen i særlig økende grad skjer mellom utlending og nordmenn. "Utlendinger fra Thailand, Irak og Russland (ikke-nordiske og ikke EØS-land) land dominerer statistikken".Oslo biskop vil bemerke: Det er det vanlig for mennesker som gifter seg at de vil ta ansvar for hverandre økonomisk sett også. Samtidig er det er også vanlig at familie kan trå til på forskjellig vis og etter evne i en oppstartingsperiode. Noen mennesker kan imidlertid befinne seg i en uvanlig situasjon for en periode – må lære seg et nytt språk, tilvenne seg nye skikker og kunnskaper for å komme inn på et stramt arbeidsmarked. Det vil være nødvendig også i tiden framover å opprettholde overgangsordninger for å ivareta menneskelige hensyn i slike situasjoner. Oslo biskop ser nødvendigheten av å bekjempe tvangsekteskap og proforma ekteskap, men vil samtidig understreke at behovet for kontroll med de få, ikke må ramme store grupper av mennesker. Vi ser etter hvert som disse argumentene i økende grad blir brukt, så kan det komme til et punkt hvor det tipper over, og bli vikarierende momenter for en generell innstrammingspolitikk. Det er ikke ønskelig.Det departementet vil kreve et høyere beløp for å oppfylle kravet til underhold. Det kansettes et lavere beløp i tilfelle varig uførhet. Det er ikke anledning til å stille garanti fra tredje person for oppfyllelsen av underholdskravet. Egne midler, som kan være oppsparte kan heller ikke erstatte arbeidsinntekt. Derimot kan faste og periodiske ytelse som barnetrygd og ytelser etter lov om introduksjonsordning regnes med som en del av grunnlaget for oppfyllelsen av underholdskravet. Ytelser etter lov om sosiale tjenester anses ikke som underhold. Kravet om underhold vil tilsvare lønnstrinn 1 i statens lønnsregulativ, som pr. 1.mai er kr. 167 500 pr. år, pluss et tillegg for hver person som tilsvarer barnetrygdens sats for ett barn, det vil si kr. 11 640 pr. år. I Sverige gjelder "at vedkommende godtgjør at han eller hun kan forsørge familien". I Danmark er beløpet satt tilsvarende kr. 107 832, og i Storbritannia – "må en ha tilstrekkelig inntekt til å forsørge familien". I Nederland –et beløp tilvarende kr. 140 000. I EU er det ikke fastsatt noe beløp. Oslo biskop vil bemerke :Vi ser at i forhold til andre lands praksis, legger Norge seg på den strengeste praksis. Vi finner ingen begrunnelse for dette. Norge er et av de rikeste land i verden, hvorfor da sette de strengeste kravene? Oslo biskop er imot å sette slike strenge økonomiske krav, som bare vil ramme de svakeste stilte. Alternativt vil vi foreslå at departementet legger seg på et beløp i underkant av det danske, og foreslår kr.100.000 som et maksimumsbeløp – ikke tillegg for barn.Om forholdet til menneskerettighetene EMK (Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen) artikkel 8 gir enhver rett respekt for privatliv og familieliv. Videre heter det at "det ikke skal skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlig trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte mot helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter." Barnekonvensjonene fastsetter i artikkel 10 at søknader fra et barn eller deres foreldre "om å reise inn i eller ut av en parts territorium med henblikk på familiegjenforening, behandles av partene på en positiv, human og rask måte". Videre understrekes "at familien som den grunnleggende enhet i samfunnet og den naturlige ramme for alle sine medlemmers og særlig barns vekst og trivsel, bør gis den nødvendige beskyttelse og hjelp slik at den fult ut kan påta seg sine forpliktelser i samfunnet. "Endelig henvises til den generelle forpliktelsen om "ast barnets beste skal være et grunnleggende hensyn."Oslo biskop vil bemerke at det kan stilles større forventninger om å innfri krav etter menneskerettighetene for rike land, enn for fattige. En begrensning i utøvelsen og tolkningen av menneskerettighetene i vest og i rike land, vil føre til en uthuling av de samme rettighetene rent globalt. Det fremmer ikke rettferd og fred. 2) Vilkår om sykeforsikring i forbindelse med oppholdstillatelse i inntil 9 måneder for foreldre som har særlig tilknytning til riket gjennom barn, når formålet er å besøke familien. Bakgrunnen for forslaget er at utlendinger som får behandling ved norske sykehus, i flere tilfeller ikke betaler for behandlingen. Utlendinger har rett til behandling i visse tilfeller, og i noen tilfeller også rett til gratis behandling, i andre tilfeller skal de dekke behandlingen selv. I følge Schengen-regelverket blir det nå stilt vilkår for 3 måneders besøkvisum, atdet tegnes sykeforsikring. Departementet anser det som rimelig at det stilles tilsvarende krav ved de utvidede besøkvisum ved familiebesøk.Oslo biskop bemerker: Det hører med til de universelle legeetiske bestemmelser at akutthjelp og nødhjelp skal ytes. Dette gjelder for utlendinger i Norge, som for nordmenn i utlandet. Leger og sykehus har en viss praksis på hvordan dette håndteres. Oslo biskop er derfor av den mening at helsepersonell fortsatt må få rett til å vurdere de enkeltetilfeller som måtte dukke opp. Det er også gjenstand for vurdering i legeforeningen om hva nødvendig medisinsk hjelp skal/børinnebære. Vi ser at det kan være en gråsone her, og muligheter for misbrukOslo biskop er likevel imot at erfaring med noen få, skal få generelle konsekvenser for alle familiebesøkende foreldre fra sør og øst, samt at detteskal lovs/forskrifts festes som et familiebesøkregulerende/innskrenkende tiltak.