Nyttårstale for medarbeidere i Oslo bispedømme 8. januar 2006

Kjære medarbeidere!
Velkommen til nyttårssamling i bispegården. Her samles vi
på historisk grunn, i kontinuitet med kirkens og byens historie gjennom tusen
år. Men her samles vi også i omgivelser der barn fra mange kulturer og med
forskjellig hudfarge daglig vitner om det nye Oslo og kirkens kontekst i en by
med mangfold i befolkningen.

Vi samles på Kristi Åpenbaringsdag. I vår
tradisjon preges denne dagen av fortellingen om de vise menn. I undring, takk og
tilbedelse bøyer de kne for barnet i krybben – Herren som har tatt bolig i det
lave og nå er nær. I undring, takk og tilbedelse stopper også vi opp ved dette
årsskifte. Vi ser tilbake i undring og med takk for Guds nærvær i liv og
fellesskap, og i tilbedelse for Guds ansikt ser vi inn i året som kommer. 


Oslo Bispedømmeråd og min forgjenger har formulert visjonen om en kirke
som er levende og Jesus-orientert, nær og tilgjengelig i storbyens liv. Da jeg
begynte min nye tjeneste i mai, var det meningsfylt å gå inn i denne visjonen og
ha den både for øyet og i hjertets bønn. I dag er det grunn til å si takk for at
dere i daglig liv og virke bidrar til en levende og Jesus-orienterte kirke som
er nær og tilgjengelig for mennesker i våre lokalsamfunn. Det er gjennom den
enkeltes ordinære og daglige tjeneste og i samvirke mellom ansatte, valgte og
frivillige at vår kirke blir nær og tilgjengelig. Denne takk går også til dere
som står i tjeneste ved sykehus og sykehjem, i fengsler og politi, ved
universitet og høyskoler, i Døvekirken og Feltprestkorpset.

I vårt folk
har 2005 vært preget av prosesser med sorg og med glede. Mange av dere har vært
med i sorgarbeid etter Tsunamien i Sør-Øst-Asia, og noen har særskilt fulgt
situasjonen etter jordskjelvkatastrofen i Pakistan og Kashmir sammen med
norsk-pakistanere i vår egen by. Alle har vi selv gjennomlevd og fått lov til å
leve nær mennesker i tunge dager, i glade dager og i dager som vi ofte betegner
som ordinære.

I sorg og i glede, i høytid og hverdag er vår kirke nær
som tradisjonsbærer. Kirkens tusenårige tradisjoner gir ord og uttrykk til
sorgen og klagen, til undringen og takken. Det er tradisjoner som går ut over
tid og rom, men de skal samtidig leve og formidles i nye tider og nye
omgivelser. Ved markeringen av 100-års-jubileet for unionsoppløsningen var ett
av kirkens bidrag en jass-messe med alle messens tradisjonelle elementer, og
samtidig med et nytt språk og nye toner for vår tid.

Endringsprosesser
med mange følelser har også preget vårt bispedømme i 2005.  Det har ikke bare
vært bispeskifte. I mer enn tjue menigheter har det vært presteskifte. Vi har
arbeidet med nye tjenesteordninger med det mål for øye at det skal styrke den
lokale menighets liv. I noen menigheter har dere kommet i gang med
trosopplæringsreformen, mens andre ligger i startgropen. Fellesrådet har nok en
gang hatt et tøft arbeid med kirkens økonomi. Nye menighetsråd er valgt, et nytt
fellesråd starter sitt virke fra dette nyttår, og det nye året skal gi oss et
nytt bispedømmeråd. I Asker har en satt i gang et spennende forsøksprosjekt med
én arbeidsgiver i rammen av det kirkelige reformarbeid. Og prosjektet ”Gud i
storbyen” arbeider konstruktivt og kreativt med de mange endringsprosesser i
samfunn og kirke.

Jeg kjenner grunn til å si takk for medvandring
gjennom disse endringene i året som ligger bak, og en særlig takk går til
bispedømmerådet og dets leder, til domprosten som var biskop i overgangen, til
fagforbundene og til fellesrådene og kirkevergene for godt samarbeid, og sist
men ikke minst til bispedømmekontorets stab og stiftsdirektør Jon Egil Rø.


Nå retter vi blikket fremover. Om noen uker kommer Lærenemdas uttalelse
om ”Skriftforståelse og skriftbruk med særlig henblikk på homofilisaken” og
dernest innstillingen fra den offentlige Stat-kirke-kommisjon. Begge spørsmål
vil få betydelig oppmerksomhet når innstillingene offentliggjøres, og mitt håp
er at diskusjonene vil bli åpne og ærlige, dialogiske og konstruktive. Ved dette
første nyttårsmøte med dere som medarbeidere vil jeg imidlertid rette blikket
mot et annet plan i vår felles tjeneste. Ønsket om et velsignet nytt år bæres av
det perspektiv som ligger i vismennenes besøk i Jesu føderom: deres undring,
takk og tilbedelse, og det har tre enkle stikkord: menighetsglede,
tjenesteglede, misjonsglede.

Kristi Åpenbaringsdag inviterer oss til å
begynne året i undring og takk for de menigheter og sammenhenger der vi gjør vår
tjeneste. Det var ikke mye å bli imponert over i den grotten som de vise menn
fant i Betlehem. Men de bøyde kne og gledet seg over barnet og det liv som møtte
dem i grotten. Av og til tenker kanskje også vi at ikke alt er så imponerende
hos oss. Men i ord og sakrament og i menighetens liv fortsetter inkarnasjonens
under. Her er Herren selv til stede, og det ligger grenseløs kjærlighet i
Herrens blikk når han ser på sin menighet. Det er dette kjærlige blikk som møter
oss ved inngangen til det nye året, og det er med Jesu kjærlige øyne vi skal få
se våre menigheter og lokalsamfunn.

Men blir ikke dette vel statisk i en
tid som krever stadig endring og fornyelse? Johannes av Korset sier at Guds
språk er konkrete erfaringer i menneskers liv, at det er gjennom konkrete
erfaringer Gud med sin finger skriver sitt nærvær inn i menneskers liv. Vi
trenger tid til undring og til takk for å kunne se hvordan Gud skriver i våre
liv og i menighetenes liv. Derigjennom vil vi også oppdage retningen for vår vei
og vandring videre. Det er ved å takke for det som er, at vi kan møte det som
kommer, og bygge det som skal bli. I dag ønsker jeg dere et velsignet nytt år
med fornyet menighetsglede, i undring og i takk for Herrens nærvær og
menighetenes liv i våre lokalsamfunn.
 
I denne undring og takk hører
også den konkrete tjeneste med som hver og en står i. I året som gikk har det
vært betydelig fokus på den nye tjenesteordningen for prestene. Det har vært
mindre oppmerksomhet rundt de nye tjenesteordningene for diakoner, kateketer og
kantorer som trådte i kraft fra 1.januar 2005. Felles for alle tjenesteordninger
er en skjerpet fokus på to forhold: dels det menighetsbyggende sikte for alt
virke, dels rom for dens enkeltes tjeneste og fornyelse i rammen av tjenestenes
mangfold.

I tjenesteordningene for kateketer, diakoner og kantorer sies
det at de har ansvar for henholdsvis menighetens undervisningstjeneste,
diakontjeneste og kirkemusikalske virksomhet, og for alle heter det at de har
medansvar for å rekruttere, utruste og veilede frivillige medarbeidere. I
omtalen av prestens tjeneste med Ord og sakrament sies det nå at målet er at
kristen tro og kristent liv fremmes i menighetene, og det menighetsbyggende
perspektiv i samarbeid med menighetsrådet er særskilt nevnt. Det er vårt ansvar
i bispedømmets og fellesrådenes ledelse, i prostiene og på menighetsplan å legge
til rette for den felles utrustende og menighetsbyggende tjenesten. Det skal
også bidra til at den enkelte får rom til å utfolde sin særskilte tjeneste og
sine nådegaver. I dag ønsker jeg dere et velsignet nytt år med fornyet
tjenesteglede – i undring, takk og tilbedelse.

Kristi Åpenbaringsdag
innleder misjonstiden i vår kirke. Kirkemøtet i november hadde ”misjonerende
kirke” som hovedtema og drøftingene munnet ut i en overraskende samstemt
misjonsforståelse. Spennende var det at vår kirkes ungdomsting hadde gått foran
og vist vei: Misjon er å dele budskapet om Guds kjærlighet i Jesus Kristus
gjennom dialog og forkynnelse, fortelling og nærvær. Men mange bærer på sår i
møte med kirkens misjonsvirksomhet, noe samenes, kvenenes og taternes historie
er eksempler på i vårt eget land. Samtidig ble det uttrykt en positiv
anerkjennelse av misjonsorganisasjonenes innsats, av det byggende arbeid s i
menighetene, og særlig av det arbeidet ungdomsledere gjør.

I sitt vedtak
ber kirkemøtet menighetene blant annet om ”- å være medvandrere gjennom dialog,
deling og nærvær slik at evangeliet kan skape tro, livsmot og glede; - å åpne
gudstjenestefeiringen så den gir rom for ulike kulturuttrykk og legge til rette
for praktisk deltakelse av alle mennesker, inkludert mennesker med ulik språklig
og kulturell bakgrunn; - å ta vår samtid på alvor og være menigheter i
bevegelse.” - Ungdom i vår kirke har gått foran og utfordrer oss til en ny og
glad misjonsbevissthet i menighetene, ydmyk og frimodig, lokal og global på
samme tid. Ved denne anledning henter jeg frem ett enkelt perspektiv fra
fortellingen om de vise menn.

De vise menn kommer utenfra, vi vet ikke
hvorfra. Om de var tre, vet vi heller ikke, og vi kjenner ikke deres navn.
Matteus kaller dem magiere – personer som var opptatt av stjernebilder og tydet
tegn på himmelen. De har sett en stjerne gå opp, de kommer med sin visdoms
tradisjoner og med det fineste de har: gull, røkelse og myrra. Deres søken og
lengsel fører dem i riktig retning, men det er det bibelske vitnesbyrd som
hjelper dem til å finne barnet – ikke i Jerusalem i kongens slott, men i en
grotte i Betlehem.

I en tid med mye lengsel og religiøs søken legger vi
merke til Matteus´ dype respekt for de vise menn og deres søken og hans glede
over det de bærer med seg. I vår egen by og i våre bygder har vi all grunn til å
verdsette, bekrefte og gi rom for den lengsel og søken som mange lever med, og
for det de bærer med seg. Det gjelder også de som kommer utenfra og vi ikke
kjenner. Da handler for oss også om å være nær og tilgjengelig. Samtidig er det
vår oppgave å holde frem det bibelske vitnesbyrd som lar dem finne og se Jesus
Kristus, den Gud som er blitt menneske for vår skyld. Det er det bibelske
vitnesbyrd i Det gamle og Det nye testamente som gjør oss til en Jesus-orientert
kirke. Dette vitnesbyrd tar også fokus bort fra oss selv og lar mennesker møte
Gud slik han er og vil være nær.

Med den nye oversettelsen av Det nye
testamente som Bibelselskapet har gitt oss ved inngangen til dette kirkeåret,
har vi fått et nytt redskap i det å dele evangeliet med mennesker som søker og
leter. Denne oversettelse skal også gi oss mulighet til ny undring, takk og
tilbedelse. Med dagens kollektbønn ønsker jeg dere et velsignet år med ny
misjonsglede: ”Evige Gud, du har latt ditt ord lyse for oss som den sanne
stjerne, og leder oss ved det til Jesus Kristus. Vi ber deg: Gi oss din Hellige
Ånd, så vi følger lyset fra ditt ord og fører ditt rike fram her hos oss og
blant alle folkeslag.”