Preken ved dåpsgudstjenesten for Leah Isadora Behn på det Kongelige slott 16. juni 2005

Kjære menighet, kjære foreldre, besteforeldre og faddere! Vi har tatt imot et
barn i Guds hus. Et lite menneske - den største gave, og vi fryder oss. Vi
gleder oss over den livsvandring som er begynt, over det liv som allerede
utfolder seg. Nå får også foreldre og besteforeldre, slekt, venner og faddere
oppleve livet på nytt – gjennom barnets øyne.

Få har satt ord på gleden
over barnet som forfatteren Jostein Gaarder. I boken om lille Cecilie får vi del
i de forunderlige samtalene mellom henne og engelen Ariel. Engelen snur mange
ting på hodet. Cecilie syns det er dumt det læreren har sagt at barndommen bare
er et stadium på veien til å bli voksen. Ariel nikker og svarer:
-Det er
nemlig helt omvendt.
-Hva da? spør Cecilie.
-Det er voksendommen som bare
er et stadium på veien til at det skal bli født flere barn, sier
Ariel.

Senere klager engelen over at de voksne har gjort verden til en
vane:
-Gud har sørget for at det stadig blir født noen barn som kan oppdage
verden på nytt… Verden blir nemlig født på nytt hver eneste gang det kommer et
barn til verden… Å bli født er det samme som å få en hel verden i gave – med sol
om dagen, måne om natten og stjerner på den himmel blå.

I dag takker vi
Gud for Leah Isadora, for det liv og den verden hun har fått i gave. Med sine
øyne skal hun hjelpe mange til å se livet og verden på nytt – som barn, som
ungdom og som voksen. Enhver person er noe nytt i verden, med en gave og et kall
til å leve ut sitt enestående liv for Gud og for mennesker. Det er også Guds
gave og kall til henne som i dag bæres til dåpen.

Livet er en vandring i
et landskap som ofte er ukjent. Ingen av oss kjenner dagen i morgen. De fleste
av oss vet noe om det. Vi har kjent overraskende glede og uventet sorg. Vi vet
noe om gleden vi gir hverandre, og den sorg vi uforvarende eller bevisst kan
påføre andre. Vi lever i spenningen mellom det gode og det onde, mellom dødens
krefter og livets krefter. Det gjelder også barna, alle jordens barn. De lar oss
oppleve gleden, men vi kjenner også smerten når vi ser lidelse i barns
øyne.

I dag døpes Leah Isadora, og jeg skal tegne henne med det hellige
korsets tegn. Det skal være et vitnesbyrd om at hun skal tilhøre Jesus Kristus
og få del i den kjærlighet som er sterkere enn døden. En av dåpstekstene som
farmor leste, sier noe om dette. Paulus ber om at vi må bli i stand til å fatte
bredden og lengden, høyden og dybden i Jesu kjærlighet.

Dåpen er
portalen ut i Jesu kjærlighets landskap, portalen til en livslang vandring der
intet skal skille oss fra hans kjærlighet. Midt i livets mangfold og bredde, der
vil Jesus være med sin kjærlighet. Med sin vandring til korset har han vist hvor
dypt hans kjærlighet går i våre liv. Med sin oppstandelse har han gitt oss en
høy himmel over vår hverdag. Og en dag, ved den lange vandringens slutt, skal
han føre oss inn i sitt evige rike.

Men hvordan kan vann være portal til
en slik vandring? Da Gud skapte himmel og jord, svevet Guds Ånd over vannet, og
Gud sa: Det bli lys! Det bli liv! Så skal vi også be over vannet og for Leah
Isadora: "Herre, la den nye fødsel skje ved din skapende Ånd." Et liv og en hel
verden i gave fra Gud – med vandring i Jesu kjærlighets landskap.

Om litt
skal vi bekjenne troen på Faderen, Sønnen og Helligånden, på den kjærlighet som
skal bære dåpsbarnet gjennom livet. Men vi begynner med å forsake djevelen, alle
hans gjerninger og alt hans vesen. Vi vender den onde og all ondskap ryggen, og
vi vender oss med våre ansikt mot lyset og bekjenner troen på den Gud som er
kjærlighet. Vi vender ryggen til det onde, for dette barnets og alle barns
skyld. Vi vender oss mot Gud, han som er livets og kjærlighetens kilde, for
dette barnets og alle barns skyld.

Omsluttet av Guds kjærlighet skal
barnet få utfolde sitt liv enestående liv. Det får ta imot livet og verden som
Guds gave. I spenningen mellom livets og dødens krefter, i onde og gode dager:
Intet skal skille den døpte fra Kristi kjærlighet, - verken liv eller død,
verken det som nå er eller det som kommer.

I dag takker vi Gud for Leah
Isadora. Vi ønsker foreldre og besteforeldre, faddere, slekt og venner lykke til
på vandringen sammen med henne – til å oppdage livet og verden på nytt. Og vi
ber om Guds velsignelse over hennes vandring i Jesu kjærlighets landskap – med
denne kjærlighets høyde og dybde, bredde og lengde.

Ære være Faderen og
Sønnen og Den Hellige Ånd,
Som var, er og blir én sann Gud, fra evighet og
til evighet. Amen.