Visitasforedrag i Tanum menighet 30. april 2006

I ”visitasreglement for Den norske kirke” heter det at biskopen skal holde et
visitasforedrag med inntrykk fra menighetens liv og virksomhet, gi råd for det
videre arbeid og inspirasjon til fortsatt innsats. I tillegg heter det: Etter
foredraget gis anledning til samtale. Det er mitt håp at denne avsluttende
samlingen kan bli til inspirasjon, og at vi i fellesskap kan se en retning for
det videre liv i Tanum menighet.

Visitasen i Tanum er min tredje som
biskop i Oslo bispedømme. Den siste ordinære visitas her var ved biskop Andreas
Aarflot i 1982. Men i 1994 fortok han det han kalte en kortvisitas. Det betyr
uansett at en visitas ikke er en helt daglig hendelse her i menigheten.


Ordet "visitas" brukes knapt i noen annen sammenheng enn om biskopens
besøk i en menighet. Jeg kom en gang over en historie som gav meg en interessant
forklaring på hva dette er: Det var en liten gutt som spurte sin mot hva en
visitas var for noe. Da svarte moren – du vet hva en visitt er, det er når
vi besøker svigermor. Visitas, det er når svigermor kommer til
oss.

Det kan nok være ulike forventninger til en biskop som kommer
på besøk. Noen forbinder visitas med kontroll. Men ordet kommer av å se.
I visitasen får vi muligheten til å se hverandre, til å se menighetens liv og
virke sammen, til å samtale og tenke høyt om veien videre. Det har vært flott å
komme hit. Det er mye å glede seg over i Tanum, og det er et privilegium å få
løfte dette frem. Samtidig står menigheten overfor utfordringer som stimulerer
til ny tenkning og handling også i årene som kommer.

En tidløs
skjønnhet
Få menigheter har en kirke som Tanum. I samme øyeblikk som vi
setter foten i kirkerommet, berøres vi av kirkens enkle skjønnhet. Den er liten,
men bærer en storhet i seg: Buene, lyset som faller mildt inn over slitte
benkerader. Altere, symboler og kalkmalerier på veggenesom bærer
vitnesbyrd om generasjoners tro og hengivelse. Det er som om historiens Herre
har satt sin signatur i mur og tre. Her har mennesker kommet i sorg og i glede.
Her er Gud til stede.

Vi lever i en tid hvor forandring og flyktighet
preger oss. Vi flytter mer enn før. Det bygges nye boområder og byer, stadig
tettere og høyere. Levemåter er i endring, tenkemåter er i endring. Midt i dette
står Tanum kirke i et åpent landskap, som et tegn på noe annerledes, noe som
står gjennom skiftende tider. Når vi har gått i området, har vi sett at ikke
bare kirken, men hele område bærer av et tidløst preg: en sjeldent vakker
kirkegård, et levende kulturlandskap. Det har vært inspirerende å komme til
Tanum og oppleve dette. Kirken og områdene rundt har kvaliteter som gjør stedet
til et naturlig pilegrimsmål.

Tanum kirke ligger vakkert til og er et
annerledes sted. Det er dens styrke, men også dens utfordring. For tiden stiller
også nye krav til oss som kirke, på mange plan. Oslo bispedømmeråd har i
inneværende periode formulert en visjon: om å være levende, nær og
tilgjengelig. Levende fordi den er Jesus-orientert, nær fordi
den er relevant, tilgjengelig fordi den er til for alle i hele
bispedømmet. Dette er en visjon som utfordrer, ikke bare i forhold til en kirkes
fysiske størrelse og plassering, men også i forhold til vår måte å være
kirke på. Dette er spørsmål som har ligget under i samtaler denne uken, og som
jeg vil komme tilbake til.

Møter med stab og
menighetsråd
Samtaler med stab og menighetsråd hører til de viktigste
punktene i en visitas. Tirsdag startet vi med gudstjeneste og et møte med de
ansatte. Det har vært store utskiftninger i staben de senere årene, og jeg
gleder meg over det samhold og engasjement dere legger for dagen. Når flere nye
medarbeidere tilsettes over kort tid, gir det både utfordringer og muligheter.
Det må ryddes rom for nye ideer og initiativ og samarbeidsrelasjoner hvor den
enkeltes kapasitet kommer til sin rett. Her opplever jeg at dere er i et godt
spor. Jeg vil oppfordre dere til å ta vare på den gode samhandlingen. Ta den
aldri for gitt, men tenk hele tiden at den skal utvikles med arbeidsformer hvor
den enkelte blir sett, og hvor kreativitet og spontanitet underbygges av god,
langsiktig planlegging.

Tanum er godt bemannet med alle poster besatt.
Det gir muligheter. Men en god stab er alltid avhengig av frivillige. Et
dynamisk arbeid utvikles ved at de frivillige er med og legger premissene. Det
har vært inspirerende å møte menighetsrådet i samtalene tirsdag og gjennom
menighetens fellessamtale med biskopen på onsdag. Menighetsrådene har en viktig
rolle i vår kirke med ansvar for å vekke og nære det kristelige liv. Gjennom
møtene har dere satt søkelys på kirkebygg og romforhold, men også på hvordan vi
skal utvikle en bred og inkluderende folkekirke. Med det engasjement og den
kompetanse som er i menighetsrådet har dere forutsetningene for å fylle rollen
som strategisk ledelse for menighetens arbeid.

Kirkebygg og
romforhold
Jeg har vært inne på hvilken gave Tanum kirke er, og jeg
setter pris på viljen dere har til å utnytte kirken slik den står, i tråd med
Riksantikvarens anvisninger. Det bør legges til rette for at flest mulig kan få
glede av den, i gudstjenestefeiring, men også i en videre folkekirkelig bruk.
Dere bør i den sammenheng vurdere hvordan kirken i fremtiden kan utnyttes best
mulig til vielser, og som en åpen kirke for besøkende som ønsker å bruke den til
stillhet og bønn. Det følger et stort ansvar med å forvalte en kultur- og
kirkehistorisk skatt som dette. I løpet av dagene har vi kommet inn på den gamle
døpefonten som er tatt ut av bruk på grunn av skade. Jeg håper menigheten i
samarbeid med fellesrådet vil finne en måte å finansiere en restaurering av
døpefonten.

Når dette er sagt, skal vi ikke legge skjul på at kirkehuset
har sine begrensninger. Den ligger langt unna der unge og gamle ferdes, den er
liten og er vanskelig tilgjengelig for rullestolbrukere. Av slike grunner har
det i lang tid vært arbeidet med planer for ny kirke i Tanum. Under sin visitas
for 24 år siden uttrykte biskop Aarflot håp om en snarlig bygging av en
arbeidskirke på Jong. I dag må vi konstatere at en slik utbygging synes å ligge
enda lenger unna enn den gang, og at Jong heller ikke er det mest nærliggende
alternativ. Med de siste års utvikling av Sandvika, må vi spørre hvordan det
kirkelige nærvær skal utvikles her. Vi slipper ikke visjonen om en flott og
synlig kirke, gjerne midt i Sandvika, og tar den med i våre langsiktige planer.


Desto viktigere blir det å finne en snarlig og mindre kostnadskrevende
løsning på de behovene menigheten har for forsamlingsrom. Med god grunn ønsker
dere å samle konfirmanter og andre til arrangementer i nærheten av kirken. Jeg
vil oppfordre dere til å arbeide videre med planer for dette i nært samarbeid
med fellesråd, kommuneledelse og Riksantikvar, og jeg håper vi vil se en løsning
i løpet av de nærmeste år.

Menighetens samlinger
Tanum
menighet har aktiviteter for mange aldersgrupper. I løpet av uken har vi vært
innom alt fra familiemiddag til inspirasjonskveld for voksne i Kirkestua; vi har
hørt Makaroni, Tanumtrall og Ten Sing sammen med Tanumskogen internasjonale
blandakor. Ikke minst kirkemusikken representerer en stor rikdom i Tanum, med en
kantor som spiller på et bredt register, og mange begavede musikere og ledere.
Kirkemusikken gir mulighet til deltakelse i lovsangen og i menighetens liv, og
den trekker mange til kirke, både barn, unge og eldre.

Noen av tiltakene
er nye, og vi registrerer økende deltakelse flere steder. Dette lover godt.
Menighetslivet blir styrket ved at det finnes flere møtepunkter der vi kan finne
styrke for tro og fellesskap. En åpen folkekirke må utvikles i samspill mellom
dem som deltar og påtar seg ansvar, og de øvrige kirkemedlemmer. Derfor er det
mange grunner til å satse som dere gjør. Ved stadig å gi oppgaver og innflytelse
til nye, bidrar dere til vekst og vitalitet i fellesskapet.

Tanum
menighet nedlegger stort arbeid med gudstjenester og kirkelige handlinger, med
alt hva det innebærer av forkynnelse, liturgi, kirkemusikk, kirkebokføring og
praktisk tilrettelegging. Betydningen av det dere gjør, merkes på en dag som
denne. Gudstjenesten er menighetens hovedsamling, og det er god grunn til å vie
den oppmerksomhet. Kirkemøtet har iverksatt et arbeid med fornyelse av
gudstjenesten, og i den forbindelse er menighetene invitert til å gjøre lokale
forsøk. Kirkerommet i Tanum setter begrensninger, men gir også muligheter. Legg
frem forslag til prøveordninger med lydhørhet for rommets karakter. Inviter noen
som ikke ventet å bli spurt til å være med å prege og planlegge gudstjenester.
Da vil stadig flere oppleve at gudstjenestene er deres.

Barn og
unge har vært en satsingsområde gjennom mange år. Her som andre steder har dere
erfart at deltakelsen kan variere. Derfor er det godt å merke de positive
tendensene i senere tid. Gjennom bevisst arbeid med ledertrening og inkluderende
miljø, bidrar dere til utviklingen for enkeltmennesker og fellesskap. 


Trosopplæring
Få oppgaver vil være så avgjørende for
folkekirkens fremtid som arbeidet med trosopplæringen. Endringene i skolen gjør
at kjennskapen til kirkens tradisjonsgods blir mindre enn tidligere. Desto
større er oppgaven med å gi grunnleggende kjennskap til kristen tro og
livstolkning i nye generasjoner. Tanum har tiltak i ulike aldersgrupper, dere
har et konfirmantarbeid som favner vidt, og dere har hatt en spennende søknad
til trosopplærings-prosjektet om ”Påsken i en pose”. Selv om denne ikke var
blant dem som fikk støtte, ble den lagt merke til i prosessen. For å nå målene i
trosopplæringen har vi en særlig utfordring i å utvikle gode tidsavgrensete
tiltak som skal nå i bredden, slik som konfirmasjonstiden og ”Påsken i en pose”.
Gode breddetiltak og samarbeid med foreldrene vil være vesentlig for kirkens
trosopplæring, og jeg vil oppfordre hele menigheten til å se sitt ansvar for
dette.

Kirken i lokalsamfunnet
En visitasuke gir mulighet til
møte med venner og samarbeidsparter i lokalmiljøet. Dette er noe dere har lagt
vekt på i visitasprogrammet. Vi fikk møte pleie og omsorgssektoren i kommunen
gjennom en samling på Tanum og Jong seniorsenter hvor prestene er regelmessig på
besøk. Vi fikk flott mottagelse på Bjørnegård ungdomsskole med nybakte kaker,
kaffe og flott allmøteforestilling med 8-klassene. Når biskoper i tidligere
tider var på visitas, hørte det med å stille spørsmål til elevene for å
undersøke hvordan det sto til med katekismekunnskapen. I dag er det elevene som
stiller spørsmålene. I åttendeklassen måtte jeg svare på: om jeg er gift,
hvor mange jeg språk jeg kan, hvorfor jeg ville bli biskop, og hva jeg mente med
det som sto i avisene før påske. (Det er i slike stunder man spør hvem det
er som visiterer hvem).

Det er spennende å komme på skolene, ikke minst i
lyset av at forholdet mellom kirke og skole er endret med det nye KRL-faget. I
noen tilfelle opplever vi at skolene er blitt mer usikre i samarbeidet med
kirken. Men det nye planverket betyr ikke at samarbeidet må eller bør trappes
ned. Kirke og skole har felles oppgaver i å gi unge kunnskap om kristen kultur
og tradisjon, og det er lagt opp til at lokalsamfunnet skal involveres i
opplæringen på en meningsfylt måte. Men det er naturligvis avgjørende at vi som
kirke forholder oss til de premissene som gjelder for skolen. Jeg håper
samarbeidet med skolene kan videreutvikles i bevissthet om de rammer som
gjelder.

Forankringen i lokalsamfunnet har kommet til uttrykk i besøkene
til Frivillighetssenteret i Sandvika, Grinibråten barnepark, barnehagen og det
regionale aktivitetssenteret på Emma Hjort. På Bjerke gård fikk  vi en innføring
i stedets historie tilbake til vikingetiden og senere da gården var kirkegods og
bolig for Tanums kapellaner, deriblant Jacob Neumann som  lærte Bærums
befolkning å bygge kornlager og dyrke poteter! Etterpå dro vi med hesteskyss fra
Skui til Søndre Stovi gård. Sammen med varaordfører Kari Stangeland og naboer
fra området fikk vi en storslått mottagelse med lunsj på langbord i loven på
Søndre Stovi. Det var høyballer på benkene og høyst taleføre sauer i bingene
omkring. (Jeg tror ikke noen biskop i nyere tid har talt med så resolutte og
høylytte tilrop fra den nærværende hjord.) En stor takk til alle dere som gjorde
denne mottagelsen mulig!

Møtene i nærmiljøet er betydningsfulle i en
visitas fordi de minner oss om det fellesskapet vi står i som folkekirke. Kirken
har sin misjon; kommune, skoler og institusjoner har sine; men midt i disse
forskjellene har vi viktige felles oppgaver hvor vi kan stå sammen og utfylle
hverandre, ikke minst i forhold til barn og unge.

Dette var perspektiver
vi var inne på i møte med varaordfører Langeland. Vi drøftet fremtiden for det
kirkelige nærvær i Tanum og Sandvika. Med sin nye bystatus og bygningsmasse
inviterer Sandvika til ny tenkning om kirkens nærvær. Forslag om stille rom
eller gatekapell ble nevnt som mulig tiltak. Sandvika ligger delt mellom Høvik,
Helgerud og Tanum menigheter. Gjennom Gud i storby-prosjektet vil bispedømmet ta
initiativ til en prosjektgruppe med representanter for ulike parter for drøfte
planer for Sandvika.

Diakoni
Diakonien blir ofte betegnet som
evangeliets kroppsspråk. Det er et satsingsområde i vår kirke, og
avgjørende for kirkens plass i lokalmiljøet. Derfor vil diakonien være en
vesentlig del av menighetens fremtid også i Tanum. Etter initiativ fra diakonen
var vi på besøk på Frivillighetssenteret i Sandvika. Det ble et spennende møte
som avdekket mulighetene i et samarbeid. Jeg ser frem til hva som kan vokse frem
av dette. I menigheten utføres mye diakonalt arbeid. Men på samme måten som for
trosopplæringen, kan kirkens diakoni ikke utvikles uten at diakonien oppfattes
som hele menighetens diakoni. Dette handler både om forbønn, finansiering
og frivillig engasjement.

Til slutt
Etter dagene i Tanum
menighet er det to inntrykk som har festet seg og som danner utgangspunkt for
utfordringene jeg vil ta med i min sammenfatning:

Det første er dette:
Hold fast på det gode dere er i gang med! I fjor gjennomførte dere det dere
kalte for en ”framtidsrettet prosess” Tanum 2005. Arbeidet var spennende. Av
referatene ser vi at det kom fram mange ulike forslag. Ikke alt kan
gjennomføres. Men det ser ut som dere har gjort noen valg som handler om å
styrke gamle og utvikle nye møteplasser. Det ser ut som dere har klart å
inkludere nye mennesker, samtidig som møtepunktene blir til inspirasjon og
oppbyggelse for dem som deltar aktivt fra før. Fortsett som dere har begynt!
Sørg for et mangfold blant dem som får muligheten til å prege det dere gjør,
sørg for et mangfold i valg av samværsformer, tema og sanger. Sett som mål at
fellesskap og aktiviteter får et godt rykte! Dere er på god vei.

Som
andre punkt vil jeg ta opp tråden fra samtalemøtet hvor vi drøftet utsiktene for
folkekirken i årene som kommer. Hvordan skal vi være en kirke også for dem som
ikke får seg til å delta regelmessig på gudstjenester og arrangementer? Hvordan
skal kirken være nær og til stede hos alle de 85 % av befolkningen som er døpt i
våre kirker? Det handler om kirkelig nærvær andre steder. Ikke bare på
Tanumskogen, ikke bare i forsamlingsrommene, men en rekke steder. Det er et
nærvær som oppstår ved at vi går ut, besøker, lytter, lærer, samarbeider; og ved
at vi tar menneskers tilhørighet til kirken på alvor. Kanskje må vi også gjøre
noe med måten vi tenker på. I samtalemøtet uttrykte menighetsrådsleder
utilfredshet med ”vi – dere” tenkningen som ofte preger oss. Kanskje må vi gjøre
noe med språket vårt: at døpte ikke skal oppfordres til å definere seg
innenfor det kristne fellesskapet. Siden de allerede hører til, skal vi
heller gi mennesker frimodighet til å definere seg i fellesskapet. Vi er
del av en stor og fargerik folkekirke av døpte, med ulike syn og ulike tanker om
tilhørighet. Møter vi denne vide kirken med nysgjerrighet og respekt, ligger det
store muligheter foran oss, for Tanum og for hele vår kirke.

Med disse
ordene vil jeg få takke for fellesskapet denne uken. Det har vært flott å komme
til dere. Takk til menighetsråd, stab, fellesråd, varaordfører og alle som har
tatt vennlig imot oss og tenkt sammen med oss. Takk til prosten, til prostens
rådgiver og medarbeidere fra bispedømmekontoret. Sist men ikke minst, takk til
dere som har vært med i gudstjenesten i dag og gjort den til en stor opplevelse,
og til dere som har forberedt kirkekaffen. Det er godt å være sammen med dere og
se dere alle. Jeg ønsker Guds velsignelse over Tanum menighet, og gir dere dette
avslutningsord fra dagens lesning fra Det gamle testamente – som en hilsen og en
bønn for Tanum menighet:
”Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine
dager, og jeg skal få bo i Herrens hus gjennom lange tider.” (Salme 23)