Under besøket oppfordret han menighetsrådet til å se på de mulighetene som prestegården gir for menighetsarbeidet og lokalsamfunnet. Han fremhevet viktigheten av å bevare og utvikle slike historiske steder som samlingspunkter for både kirkelige og kulturelle aktiviteter.
Inger Marie Aase driver prestegården som et retreat-sted sammen med mannen Rolf Bergstrøm, som er den som har tatt seg av renoveringen av gården, mens Inger Marie brenner for retreat.
- Når jeg ser hvordan Prestegården retreat-sted ser ut i dag, og at vi har over 20 kurs og retreater hvert år, så fylles jeg av forundring og takknemlighet. Dette hadde jeg ikke forestilt meg da vi en hustrig, kald og slapsete dag kjørte oppover Audnedalen, forteller Inger Marie.
- For meg handler retreat om å fordype min tro på den treenige Gud. Troen min handler om å være i og leve ut ifra en kjærlighetsfylt relasjon til denne nærværende høyere makt. I alle gode og nære relasjoner både deler vi det vi har på hjertet – og lytter til den andre. Av og til er vi bare stille i et trygt og godt samvær, utdyper Inger Marie.
Et kraftsenter for menigheten
I biskopens visitasforedrag nevner biskop Stein hvordan den gamle prestegården på Vigeland kan bli et kraftsenter i menigheten.
«Før vi dro fra Vigmostad ble det også tid til en fin samtale med Inger Marie Aase som driver Prestegården. I mange år har det vært, og fortsetter å være, et godt sted for retreat og fellesskap med Gud og mennesker. Her har dere en unik ressurs i menigheten», skriver biskopen, og i foredraget kommer han med følgende oppfordring:
«Det er et utrolig spennende arbeid interimsstyret er i gang med for å prøve å gjøre den gamle prestegården om til et kraftsenter med mangfoldige muligheter og ideer. Se etter mulighetene for å samarbeide med det brede lag av frivillighet slik at dere lykkes med å nå bredt ut, og slik at menigheten fortsetter å ha en naturlig plass i manges liv.»
Den 11. mai planlegger Inger Marie en 20-årsmarkering på prestegården med kulturinnslag og enkel servering.
- At kurs og retreat-ledere fra både Norge og utland skulle fylle dette stedet har vært overraskende og forunderlig, ja vidunderlig! Når min helse ble dårligere og dårlige, så kom gode mennesker og hjalp. Det er så mange som fortjener takk, avslutter Inger Marie.