Selv om verken Luther eller Hans Nielsen Hauge hadde samfunnsmessige endringer som sin agenda, ble det på mange måter resultatet av deres modige troshandlinger. Begge risikerte livet med sin virksomhet, og begge var drevet at en sterk indre overbevisning.
Som kjent motsatte Hauge seg sterkt at det bare var statlige embedsmenn, prestene, som hadde lov til å samle mennesker og forkynne den kristne tro. Han utviste sivil ulydighet og reiste rundt i hele landet og forkynte, samtidig som han etablerte industrivirksomhet i stor stil. Gang på gang ble han kastet i fengsel på grunn av sin virksomhet.
Som Luther mente Hauge at alle troende hadde myndighet til å forkynne Guds ord.
- Hauge praktiserte Luthers lære om det allmenne prestedømmet på en radikal måte. Hans holdning til kvinnenes stilling var ikke mindre radikal. En fjerdedel av forkynnerne i Hauge-bevegelsen var kvinner. På begynnelsen av 1800-tallet var dette ganske revolusjonært, sa en av foredragsholderne på seminaret, Helge K. Sødal fra Universitetet i Agder.
Den tidligere lederen av Hauge-instituttet, Sigbjørn Ravnåsen, har sagt at Hauge førte arven fra Luther ut til folket. Han kristnet på mange måter det norske folket, slik at kristendommen ble en folkereligion og ikke bare en kirkereligion.
Arbeidet som kall
- Luther og Hauge er de to personene som har betydd mest for kristenlivet her i landet de siste 500 årene, sa biskop Stein Reinertsen i sitt åpningsinnlegg. Han trakk særlig fram Hauges kallsetikk.
-Hans Nielsen Hauge understreket at formålet med arbeidet vårt ikke skal være å tjene penger, men å tjene Gud og vår neste, sa biskopen.
Og det var nettopp Hans Nilsen Hauges forhold til arbeid og næringsvirksomhet som var et hovedfokus under seminaret på NLA Gimlekollen i Kristiansand. I løpet av første halvdel av 1800-tallet startet Hauge ikke mindre enn 26 bedrifter rundt omkring i landet. Møbelindustrien på Nord-Vestlandet og Møllers Tran er eksempler på bedrifter av i dag som har røtter i Hauges gründervirksomhet. Til og med i Nairobis slum er Hauges ideer om entrepenørskap levende!
Hauge så på det å skape arbeidsplasser og industri som et kall fra Gud.
-Dette hadde bakgrunn i at Hauge mente det måtte være en sammenheng mellom tro og gjerninger. Mennesket skulle forvalte det pund det hadde fått i lån fra Gud til beste for sin neste. På denne måten skulle de gode gjerningene som troende mennesker gjorde, lyse for verden, sa MF-professor Svein Olaf Thorbjørnsen i sitt foredrag.
På seminaret bidro også Truls Liland fra Hauge School of Management, Magne Supphellen fra NHH , Øistein Garcia de Presno som ledet arrangementskomiteen og konfransier Lars Dahle fra NLA Gimlekollen. Kunsthistoriker Tone Klev Furnes fra Agder og Telemark bispedømmeråd fortalte om Adolph Tiedemanns berømte maleri "Haugianerne".