Mange sitter med gode minner fra kirkerommet. Kanskje fra konfirmasjonen og fra bryllupet. Eller da man fikk bære et barn til dåpen. Mange har vært der siden de var små, og har vokst inn i menigheten som voksne gudstjenestedeltakere. For noen kan såre minner være knyttet til kirken, i sorg og fortvilelese over et liv som tok så alt for tidlig slutt, eller et langt liv som var kommet til veis ende. Felles for mange av opplevelsene er at selve kirkebygget, kirkerommet hadde en betydning. Et kirkebygg gir plass for det sakrale, gir identitet og historie.
Nytt inventar og utstyr
Fra tid til annen kan det oppstå behov for å anskaffe nytt inventar og utstyr til kirkerommet. I slike tilfeller må det sendes inn søknad til biskopen. Det kan være anskaffelse av tekstiler som messehagel, alterduk eller gulvteppe, det kan være lysglobe, prosesjonskors eller kirkeskip og møbler til en barnekrok. Menigheten kan få tilbud om gjenstander som ønskes gitt som gave til kirken. Disse sakene behandles etter kirkeordningen § 20 fjerde ledd slik det utdypes i Regler om liturgisk inventar og utstyr.
Endringer i kirkerommet
Det kan også oppstå behov for å gjøre endringer i kirkerommet eller for å gjøre kirkerommet mer funksjonelt i forhold til gudstjenestefeiringen. Det kan være ønske om å fjerne noen kirkebenker, utskifting av orgel eller montering av AV-utstyr. Dagens lovverk stiller dessuten krav til universell utforming av offentlige bygg, og kanskje må det bygges en rullestolrampe eller annen tilrettelegging for å gjøre rommet tilgjengelig for funksjonshemmede. I slike saker er det fint å ha en uttalelse fra det lokale rådet for funksjonshemmede. Disse søknadene behandles etter kirkeordningen § 23. For kirker som er listeført gjelder også kirkebyggforskriften
Alle slike anskaffelser av inventar og utstyr, og endringer i bygget skal godkjennes av biskopen. Menighetsrådet må sende søknad som må inneholde nødvendige opplysninger. Det skal innhentes uttalelse fra andre, som regel Riksantikvaren.
Fredede kirker
Alt utover mindre vedlikehold i kirker som er fredet krever dispensasjonsvedtak etter kulturminneloven. Det er Riksantikvaren som kan gi slike dipsensasjoner. Tiltak som også skal godkjennes etter kirkeordnigen sendes via biskopen. Krever tiltaket at det skal graves i fredet grunn, må det søkes fylkeskommunen om tillatelse. De kan stille vilkår for en slik dispensasjon. Tiltak som berører omliggende gravplass og som vurderes som vesentlig endring krever i tillegg godkjenning fra Statsforvalteren i Vestfold og Telemark.