Kort analyse av svarene:
Tro og refleksjon er viktigst – og folk føler seg hjemme i kirken
En av de viktigste grunnene til at folk går i kirken er at gudstjenesten styrker troen . Interessant nok gjelder dette alle aldersgrupper og nesten like mye dem som er sjelden i kirken, som trofaste kirkegjengere. Dette kan sies å være en hovedkunklusjon av undersøkelsen som er gjennomført i 14 menigheter i Agder og Telemark bispedømme. Dette underbygges av at trosutsagnet «Jeg har en forventning om at Gud vil møte meg» krysses av som den fjerde viktigste grunnen til at folk oppsøker gudstjenesten.
Undersøkelsen viser dermed at gudstroen synes å være viktig for alle aldersgrupper. Dessuten er det en forventning om å møte Gud også blant relativt mange av dem som går sjelden til gudstjeneste.
Utsagnet «gudstjenesten gir meg høytid og rom for ettertanke» er videre et hyppig svaralternativ blant alle med unntak av de under 19 år . Det er interessant at de som går sjelden i kirken rangerer dette litt høyere enn dem som går ofte i kirken.
Videre viser undersøkelsen at et stort antall i alle aldersgrupper oppgir at «jeg føler meg hjemme i gudstjenesten». Det er kanskje et korrektiv til den vanlige oppfatningen om at gudstjenesten og liturgien er fremmedgjørende. Relativt mange oppgir at «gudtjenesten er relevant for livet mitt» som en viktig grunn til å oppsøke kirken søndag formiddag. Blant dem som går sjelden i kirken, synes gudstjenestens relevans til livet imidlertid å bli opplevd som lav.
Et tankekors ved svarene er at det bare er de under 19 år (stort sett konfirmanter?) som synes å bli utfordret i særlig grad på å gjøre noe i gudstjenesten. For alle aldersgrupper med unntak av de yngste, kommer svaralternativet «jeg blir spurt om å gjøre noe» ganske langt nede som en årsak til deltakelse i gudstjenesten. Tilsvarende kommer utsagnet «Jeg blir aldri spurt om å gjøre noe» ganske langt opp som årsak til at folk ikke kommer på gudstjenestene.
Vi kan slå fast med undersøkelsen i hånd at det er slutt på de tider da det å gå til gudstjeneste ble sett på som en plikt.
Liturgien ser ut til å ha begrenset betydning for om folk føler seg inkludert i gudstjenesten eller ikke. Utsagnet «liturgien gjør at jeg føler meg inkludert» rangeres lavt eller middels av alle aldersgrupper. Dersom vi ser på utsagnet «liturgien interesserer meg ikke» under spørsmål 2, «Hva er til hinder for at du går på gudstjenestene?», tillegges også dette middels betydning, med untak av aldersgruppen 20-39 der dette er en nokså viktig grunn til at folk ikke oppsøker gudstjenesten.
Liturgiens positive eller negative effekt på folks motivasjon for å oppsøke gudstjenesten, ser altså ut til å være nokså liten.
Det er bare blant dem over 60 år at utsaget «Liturgien er fremmed og ukjent» er en viktig grunn til at folk holder seg borte fra gudstjenesten.
Forskjellen mellom menn og kvinner i hvordan de svarer er relativt liten. Kvinner oppgir et inkluderende fellesskap som noe mer viktig enn menn.
«Jeg vet at kirka er der, men går kun ved spesielle anledinger» er det hyppigste svaralternativet på spørsmålet «Hva er til hinder for at du går på gudstjenestene?» Videre er et praktisk forhold som tidspunktet eller andre private forhold avgjørende for at folk lar være å komme.
At folk ikke kommer til gudstjeneste i den lokale «Norske kirke», betyr ikke nødvendigvis at de ikke oppsøker kristne forsamlinger. Svaralternativet «Jeg deltar i kristent fellesskap andre steder» er det tredje hyppigste årsaken til at folk ikke kommer på gudstjenestene.