Noen kirkebygg ligger sentralt til i byer. Andre ligger på steder som historisk sett var et knutepunkt, men som i dag er en kommunikasjonsmessig avstikker og hvor det nå bor få mennesker. Byggene i seg selv formidler en viktig kulturhistorie og er en sentral del av vår identitet.
I Agder og Telemark bispedømme har vi 28 fredede kirker bygget før 1650. To av disse er stavkirker, og 23 er middelalderkirker fra før eller rundt 1200-tallet. Kirker bygget mellom 1650 og 1850 er også vernet i kraft av sin alder. Men også flere av de nyere kirkene er vernet gjennom kulturminneloven fordi de er av en nasjonal kulturhistorisk verdi. Agder og Telemark bispedømme har 111 vernede eller listeførte kirker. Norge har få slott og herregårder, og kirkene er derfor noe av de flotteste byggene vi har med oss fra tidligere generasjoner inn i vår tid.
Skal kirkebyggene kunne fungere i vår tid, er det viktig at de gjøres istand for å brukes av menighetene. De er ikke museer, men levende bygg med røtter langt tilbake. Samarbeidet vi har med Riksantikvaren er derfor viktig når det gjelder å ta vare på byggenes kulturhistoriske verdi, samtidig som de rommer dagens gudstjenesteformer. Det er også viktig at kirkene våre kan ta i mot alle mennesker og at det ikke ligger hinder i veien for å komme inn i kirken. Derfor jobber vi med å gjøre kirkene våre mer universelt tilgjengelige.
KA har sammen med kirkerådet laget en publikumsdatabase, Kirkesøk, der du kan få vite mer om kirkebyggene. I tillegg til bilder av kirken, uvendig og innvendig, finner du symboler som forteller om kirken f.eks har inngang for rullestol, WC i nærheten og om den er sommeråpen.
Her vil du også se hvor mange vakre kirker vi har og få et innblikk i den arven disse kirkene representerer. Ikke bare som kulturminne, men også i den enkeltes liv er kirkebygget ofte forbundet med viktige hendelser i livet.