Kort appell til dei som skal stemma på biskopGudmund Waaler sine svar på 10 spørsmål
1. Gi en kort beskrivelse av deg selv
Jeg er gift med Cathrine. Vi har seks barn til sammen og fire barnebarn. Jeg er interessert i kunst, musikk og teater. I fritiden bruker jeg mye tid på vår store familie. Jeg er glad i friluftsliv og reiser. For tiden er jeg ansatt i 10% stilling som førsteamanuensis ved Norsk lærerakademi (NLA) i tillegg til min stilling som domprost. Jeg trives med formidling og har brukt mye tid på forkynnelse og undervisning. Jeg er sosial, trives med teamarbeid og liker kreative prosesser der nye planer utvikles. I hele mitt yrkesaktive liv har jeg vært opptatt av å kombinere faglig fordypning og forskning med praktisk arbeid. Jeg har stor arbeidskapasitet. I diskusjoner kan jeg være tydelig, men jeg lever godt med uenighet. Jeg liker at ting skjer og kan av og til bli litt utålmodig.
2. Hva er viktig og kjennetegner deg som teolog?
Min teologi har sitt utspring i tilbedelse og gudstjenestefeiring. All teologi er egentlig bønn. Når menigheten samles rundt ord og sakrament, blir kirken til og felleskap bygges. Jeg trives både i kirkebenken og foran alteret. Nattverdsmåltidet er kanskje den mest sentrale delen av mitt trosliv. Rundt nattverdbordet bygger vi menneskelig fellesskap, vi velsignes med Jesu nærvær i brød og vin og vi får ta del i et himmelsk felleskap. Gudstjenesten skapes av frivillige og ansatte i menigheten. Den bør være farget av våre behov og forankres i den lokale kulturen. Samtidig gir den oss del i klassisk kristen tro. Jeg har skrevet doktoravhandling om nattverden i et økumenisk perspektiv.
I min tid i Forsvaret fikk jeg arbeide mye med ledertrening og etikk i en sekulær kontekst. Når vi i ledertreningen arbeidet med moralske dilemma, ble det viktig å gi rom for refleksjon, dialog, diskusjon og flerstemthet, før ev. konklusjoner ble tatt. Jeg ledet også et forskningsprosjekt der vi intervjuet soldater med krigserfaring. Gjennom dette arbeidet forstod jeg hvor viktig det er for oss teologer å lytte til mennesker, være i dialog og våge å lære av andres erfaringer. Dette korresponderer med min egen trosutvikling. Jeg hviler godt i en liturgisk teologi som springer ut av gode åndelige erfaringer. Samtidig har jeg sett og selv erfart at livet kan være krevende. Det har ført til at jeg har måttet revurdere mitt syn i en del etisk krevende spørsmål. En av kirkens viktigste oppgaver er å sette ord på menneskers sorg og glede, tro og tvil, lengsel og håp. Når vi gir rom for all menneskelig erfaring i kirken, bygger vi felleskap som gjenspeiler evangeliet.
Gud er treenig, det vil si at han i sitt vesen er fellesskap og vil fellesskap. Å bli frelst er å komme inn i fellesskap med Gud. Som biskop vil jeg forsøke å bidra til at vi bygger innefra. Det vil si å inspirere ansatte og frivillige til å arbeide grundig med fag og teologi, gi tilbud om retreat, åndelig veiledning og skriftemål samt oppmuntre til bibelstudier og regelmessig nattverd. Det vil jeg gjerne kombinere med å inspirere menigheter til å bygge gode inkluderende og åpne menighetsfellesskap der mennesker opplever at de blir lyttet til, ivaretatt og møtt akkurat der de er. Får vi dette til tror jeg vi kan oppleve vekst i våre menigheter. I domprostiet er det erfaringen med ungdomskirken St. Jakob som er det beste eksemplet på at menigheter kan vokse også i vår tid!
3. Hvilken ledererfaring har du og hvordan vil du karakterisere deg selv som leder?
Jeg har ledererfaring fra flere ulike sammenhenger: kretssekretær i KFUK/M, ledende sokneprest da fem menigheter ble slått sammen (Bergen 2002), menighetsrådsleder, sjefsprest i Sjøforsvaret, domprost i Bergen, prosjektleder og styreleder i ulike sammenhenger. Jeg har erfaring med ledertrening, undervisning og forskning innen etikk, ledelse og dogmatikk fra Sjøkrigsskolen og NLA.
Teamledelse og samarbeid står sentralt i mitt syn på ledelse. Jeg blir motivert av å arbeide sammen med ansatte og frivillige. Å arbeide tverrfaglig er viktig. Etter at vi ble samlokalisert med Kirkevergen i Bergen har det vært et mål for oss å utvikle samarbeid og tillit. Jeg er en dynamisk og løsningsorientert person som liker å få ting til. Jeg trives med endringsledelse og utvikling. Det er viktig å bruke tid og krefter på å utvikle felles mål for organisasjonen og gjennom det motivere ansatte til felles innsats. Jeg er glad i mennesker og opptatt av at alle skal føle seg ivaretatt. Som leder har jeg sett betydningen av å ha fokus på medarbeiderne, lytte til dem, gi dem omsorg, se dem og oppmuntre dem. Jeg tåler tilbakemeldinger og er ikke redd for å ta opp vanskelige tema. I min tid som leder har jeg også fått erfaring med konflikthåndtering.
4. Hvordan kan du i lederrollen som biskop være med å realisere Den norsk kirkes visjon?
Skal vi realisere vår felles visjon er det helt avgjørende at vi løfter i flokk. Den viktigste lederrollen jeg vil ha som biskop vil derfor være å inspirere, motivere og klargjøre våre felles mål sammen med medarbeidere og frivillige. Biskopen er kanskje ført og fremst en inspirator fordi våre mål realiseres lokalt i menighetene (transformasjonsledelse). Biskopen og prostene må finne gode møteplasser for frivillige og ansatte der viktige spørsmål kan drøftes og mål settes. (F.eks. Hvordan kan vi være en åpen folkekirke i lokalsamfunnet som både fungerer diakonalt (tjenende) og evangeliserende?)
Samtidig har biskopen en viktig rolle som døråpner i lokalsamfunn. Erfaringen tilsier at biskopen får møte skoleklasser, kommer inn på arbeidsplasser og får møte politisk ledelse i kommunene. I disse møteplassene er det viktig både å lytte og formidle tro og håp. I slike settinger kan biskopen fungere som en samlende leder som motiverer til samhandling i lokalsamfunnet.
Biskopen har også en viktig rolle i det offentlige rom. Jeg har noe medieerfaring og bidrar gjerne offentlig i debatter. Det er også viktig at vi er til stede i ulike (sosiale) medier. I den siste tiden har jeg arbeidet med en podkast i kriseledelse på Universitetet i Bergen sammen med en kollega fra Forsvaret. Det har vært en spennende erfaring. Jeg tror det vil være avgjørende at vi ikke bare svarer på henvendelser fra media, men selv reiser og profilerer viktige saker offentlig.
5. Hva ser du som hovedutfordringer og muligheter i Den norske kirke i tiden fremover?
I en usikker tid der vi opplever krig i Europa og en klimakrise som fører til tørke, flom, fattigdom og migrasjon, er det viktig for kirken å være en tydelig bærer av trøst og håp. Kirken kan representere en stabilitet med sin tradisjon og sine verdier i en verden som er i endring. Å bygge gode menighetsfelleskap lokalt er en viktig diakonal oppgave. Skal vi bygge inkluderende fellesskap må vi være villig til å lytte. Hvilke behov finnes hos mennesker i lokalsamfunnet? Hva kan vi som kirke bety for mennesker som bor i menigheten? Jeg tror kirken vil oppleves relevant for flere hvis den klarer å sett ord på aktuelle spørsmål, møte mennesker der de er og svare på deres behov.
Omorganiseringen i kirken må fullføres og samarbeid prioriteres. Først og fremst skjer vårt arbeid i menigheter. All omorganisering må ha som mål å styrke arbeidet i menighetene. Det er her vi møter mennesker og det er her vi skal bygge felleskap. Det utadrettede arbeidet må som nevnt kombineres med en vilje til å bygge innenfra, med vekt på menighetens frivillige og ansatte. Skal vi klare å skape en kultur for vekst lokalt, er vi avhengig av å satse på og legge til rette for frivillige.
Det er helt avgjørende for kirken å fortsette å prioritere barn, ungdom og unge voksne. Kirken har en oppgave i å bidra til at vi bygger gode, trygge og inkluderende fellesskap for den oppvoksende generasjon. Det er flere eksempler på at vi lykkes med ungdomsarbeid i menighetene i Bjørgvin. Godt arbeid blant unge og unge voksne er en forutsetning for rekrutteringsarbeidet til kirkelige stillinger.
6. Hva vil du særlig legge vekt på i tjenesten som biskop og hva er kjernen i din forkynnelse?
Jeg vil legge vekt på å være en biskop som lytter - til ansatte, til frivillige og til mennesker jeg treffer i tjenesten. Jeg ønsker å være en leder som inspirerer og motiverer til samarbeid og engasjement i staber, menigheter og lokalsamfunn. I min forkynnelse fokuserer jeg først og fremst på Jesus og vår relasjon til ham. Det er viktig for meg at evangeliet formidles på en måte som gjør at mennesker opplever seg sett, inkludert og verdsatt. I min forkynnelse fokuserer jeg ofte på fellesskap. Kirken er et sted vi skal kjenne at vi hører til, et sted der vi kan komme med våre liv som de er. Hele menneskelivet og alt vi bærer på hører hjemme i kirken. Jeg er også opptatt av å være ærlig og personlig i min forkynnelse. Skal andre kjenne seg igjen i evangeliet må vår forkynnelse også inneholde personlige erfaringer av egen tro og tvil.
7. Hva tenker du kan bli spesielt utfordrende for deg i rollen som biskop?
Det er utfordrende å gå inn i en rolle som er under revisjon. Jeg ser også at det kan være utfordrende å delta i et bispekollegium som stadig vekk må uttale seg. Personlig må jeg være bevisst på å bli bedre til å prioritere det viktigste. Jeg har også måttet arbeide med min egen (åndelige) frimodighet til å gå inn i et kall som innebærer et så stort ansvar.
8. Hva kan du med din kompetanse tilføre Bjørgvin bispedømme og bispekollegiet?
Jeg har bred erfaring med teamarbeid og ledelse. Jeg ønsker å være med og videreutvikle godt samarbeid i bispedømmet og i bispekollegiet. Jeg har arbeidet mye faglig innenfor fire fagfelt; veiledning, dogmatikk (nattverd/liturgisk teologi), (militær)etikk og ledelse (herunder også kriseledelse). Innenfor alle disse fagfeltene har jeg veiledet, undervist, forsket og skrevet i samarbeid med andre. Jeg er rimelig klartenkt og vet at jeg kan bidra med faglige synspunkter både skriftlig og muntlig. Samtidig har jeg praksiserfaring fra alle nivå i kirken både som frivillig og ansatt. Jeg har også lang (leder) erfaring fra arbeid utenfor kirken og kan dermed bidra med alternative synspunkter i en rekke saker. For tiden er jeg med i Etisk råd for forsvarssektoren (ERF).
9. Hvordan vil du være samlende og ivareta mangfoldet i bispedømmet?
Kirken er et fellesskap av mennesker som tror. Hver enkelt stemme er viktig for fellesskapet. Det er biskopens oppgave å holde dette sammen og sørge for at det er rom for ulikhet, i synspunkter, i trosuttrykk, i måter å forstå seg selv på og i teologiske posisjoner. I Forsvaret arbeidet vi mye med flerstemthet som ideal når vi skulle nærme oss ulike etiske dilemma. Å være inkluderende betyr å være et fellesskap som i noen grad tåler ubehag fordi vi må akseptere ulike motstridende synspunkt. Jeg har dyp respekt for det arbeidet som Kirkemøtet har gjort for å holde kirken samlet. Jeg ønsker å være en biskop som gir rom for mangfold. Samtidig vil jeg være tydelig. Jeg har selv sett hvordan praktisering av teologiske standpunkt kan oppleves undertrykkende.
10. Hva motiverer deg til å gå inn i tjenesten som biskop?
Vi står foran en stor omstilling som vil kreve mye av oss på alle nivåer i kirken. Skal vi lykkes med omorganiseringen er vi avhengig av at ulike grupper har tillit til hverandre. Jeg synes det er spennende og motiverende å få være med i en omstillingsprosess der jeg kan bidra til å bygge tillit mellom ulike yrkesgrupper i kirken. Vi er avhengig av godt samarbeid og mer samhandling innad i kirken. Vi lever i en tid der sekularisering har satt sitt preg på samfunnet. Færre blir døpt og konfirmert. Det er en spennende oppgave å være kirkeleder i en tid der kirken ikke lenger er en selvfølge i menneskers liv. Jeg blir også motivert av de gode kollegene jeg har arbeidet sammen med de siste årene. Når jeg er velger å stille meg til disposisjon for denne tjenesten, handler det kanskje først og fremst om at kirken er et VI, et sterkt felleskap av troende mennesker som ønsker å tjene Gud!