Dette bildet er malt av italieneren Titian i 1514. Motivet er hentet fra Johannesevangeliets 20. kapittel hvor Jesus etter oppstandelsen møter Maria Magdalena. Hun tror først det er gartneren. Men da han sier navnet hennes, «Maria», skjønner hun at det er Jesus, og svarer «Rabbuni», det betyr mester. Jesu svar til henne er gåtefullt: «Rør meg ikke, for jeg er ennå ikke steget opp til Far. Men gå til mine søsken og si til dem at jeg stiger opp til ham som er min Far og Far for dere, min Gud og deres Gud».
Akkurat dette øyeblikket hvor Maria vil røre ved Jesus, har Titian skildret her. Hun er vendt mot ham med hele seg, og ønsker naturlig nok den nærheten som ligger i berøringen. Men han trekker seg unna. I stedet får hun beskjed om å fortelle videre hva han har sagt.
Slik blir dette bildet et uttrykk for troens vilkår til alle tider siden. Troen strekker seg mot Jesus, men han trekker seg unna den fysiske berøringen. Han er ikke tilgjengelig for våre sanser på en slik måte at vi kan snakke om et bevis, noe som også andre ville kunne erfare på samme måten. Det hadde kanskje vært fint, men slik er det ikke.
Noen opplever også i dag møter med Jesus i form av en visjon eller opplevelse. Den danske journalisten Charlotte Rørth skriver om dette i sin bok «Vi møtte Jesus». Men slike møter er sjeldne, de lar seg ikke bestille og ikke dele. De fleste som tror, lever uten slike erfaringer.
Maria fikk beskjed om å gå og fortelle om møtet med den oppståtte Jesus. Det gjorde hun, og det gjorde også apostlene som fikk møte ham i dagene som fulgte. Vi har deres ord for at han lever. Det er alt vi har, så la oss høre dette ordet denne påsken, slik at troen kan komme. For fortsatt gjelder det som Jesus sa til Tomas: «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, men likevel tror».