Når noen er bekreftet død er det flere ting som skal bestemmes i løpet av kort tid. Det skal blant annet velges gravferdsform, seremonisted og type kiste. En person skal være ansvarlig for begravelsen. Dette er vanligvis en av de pårørende, og er dere flere som stod den avdøde nær, må dere bli enige om en av dere som blir ansvarlig. Har du behov for hjelp kan kirkens ansatte være til støtte. 

Den som får det juridiske ansvaret for begravelsen har både rettigheter og plikter, som er beskrevet i gravplassloven.

En begravelse må skje senest ti virkedager etter dødsfallet. Tidspunkt for når dette skal skje avtales mellom deg som er ansvarlig for gravferden i dialog med kirken og eventuelt begravelsesbyrået. Noen steder i landet er det begravelse på faste dager - og på bestemte klokkeslett. Ta kontakt med kirkekontoret om du har spørsmål om dette. 

Den norske kirke har kirkebygg og kapell over hele landet, som gir en vakker ramme for begravelsen. Avhengig av hvor begravelsen gjennomføres, kan det være flere seremonirom å velge mellom. 

Er du ansvarlig for en begravelse, kan du velge å bruke tjenester fra et begravelsesbyrå. Byråene har lang erfaring med å tilrettelegge for det praktiske rundt en gravferd, og de kan hjelpe til med skjemaer overfor myndighetene.

Samtidig er det er mye du som pårørende kan gjøre selv. Dette kan spare deg for kostnader. Mange beskriver også det å gjøre praktiske ting selv som en anledning til å bearbeide sorgen. Kanskje kan du også be dine eller avdødes venner og familie om å bidra med praktiske forberedelser. Du bestemmer.

Du kan for eksempel selv lage programhefte til gravferden, lage blomsterbuketter eller få hjelp av bekjente til å gjøre dette. De fleste velger å kjøpe en kiste fra et begravelsesbyrå og transportere den døde ved hjelp av byrå, men det er også mulig å bygge en kiste selv og transportere den døde selv.

Alle er velkommen til å velge begravelse i kirken. Det er noen ulike valg for seremonien, og mange muligheter til å la personlige minner og detaljer prege seremonien. Les mer om dette her.

Ønsker du å vite hvorfor du bør velge kirken som seremonisted for begravelsen, kan du lese mer om det her.

Noen ganger har avdøde et ønske om gravleggingsform, men det er den som er ansvarlig for gravferden som må bestemme. Gravlegging må skje senest ti virkedager etter dødsfallet. Uansett hvilken gravleggingsform som blir valgt, gjennomføres det en seremoni i kirken som et siste farvel til den avdøde. Seremonien kalles en bisettelse dersom kisten sendes til kremering - og kalles begravelse dersom kisten senkes i jorden etter seremonien. 

I den kristne troen i Den norske kirke er det ingen forskjell av betydning på hvordan du ønsker at gravleggingen skal skje. Den største praktiske forskjellen er at etter en bisettelse blir avdøde kremert et annet sted, mens etter en begravelse blir kisten med avdøde lagt i jorden.

Begrepet gravferd kan brukes som samlebetegnelse på kremasjon og gravlegging. I dagligtalen brukes begravelse om begge deler, som samlebetegnelse for ulike seremoni- og gravleggingsformer. 

Alle som er medlem i Den norske kirke får gratis begravelse i kirken, når det skjer der pårørende bor eller der avdøde hadde bostedsadresse. Dette inkluderer prest eller diakon til å ha seremonien, kirkemusiker og kirkerom. Gravleggingen vil normalt også dekkes, mens det kan være en kommunal avgift for kremasjon. Kontakt din lokale kirke om du har spørsmål om dette. 

Noen ting er det vanlig å kjøpe gjennom begravelsesbyrået, for eksempel stell av den døde, kiste, urne, dødsannonse, transport av kisten. Er det ønske om ekstra blomster i kirken eller kunstneriske innslag utover det faste innholdet i seremonien, koster dette ekstra. 

Totalprisen på en begravelse vil derfor variere ut i fra hvilke valg som blir tatt. I utgangspunktet er det den ansvarlige for gravferden som må dekke kostnader knyttet til begravelsen, men det er vanlig at dette betales med midler fra den avdødes konto, dersom det er midler på denne. Om avdøde var medlem av folketrygden kan du søke om gravferdsstønad og båretransport via NAV. 

At noen dør kan sette i gang ulike reaksjoner og behov i oss. Sorg rommer et bredt spekter av følelser, og det finnes ikke en fasit på hvilke følelser som er feil eller riktige. Det er du selv som erfarer og definerer din sorg. Det er rom for deg og sorgen din i kirken, uansett. 

Finn oversikt over hele kirkens tilbud til deg som har mistet noen her.

Er dere flere som står sammen rundt dødsfallet, er det fint forsøke at alle skal få lov til å ha sin sorg. Les mer om hvordan du kan ta vare på de rundt deg i artikkelen Førstehjelp ved sorg.

Sorgen rammer både liten og stor, og den kommer noen ganger brått og andre ganger ventet. Barn og unge trenger på samme måte som voksne omsorg og forståelse når de mister noen som de er glad i. Barn og unge reagerer forskjellig på at noen dør, og kan i mange tilfeller vise følelser med handlinger mer enn med ord. Les mer om hvordan du kan ta vare på barn og unge i sorg. 

Når kirken får beskjed om dødsfallet, vil den ansvarlige fra kirkens side ta kontakt med deg som er ansvarlig for gravferden. Den som skal lede begravelsen vil da invitere til en samtale med deg som er pårørende, og om du ønsker kan du invitere med flere til denne samtalen. 

Samtalen blir ofte kalt en sørgesamtale, der dere kan snakke om den avdøde, om livet som har vært, og om sorgen. Dere vil også begynne planleggingen av selve seremonien. Les mer om når og hvordan en sørgesamtale gjennomføres.

Du kan også kontakte kirken for samtale, selv om du ikke er den ansvarlige for begravelsen. Dette kan være om du har spørsmål eller om du har behov for en samtale om det du tenker på.

Kirken og eventuelt begravelsesbyrå vil hjelpe deg å ta hensyn til de rettigheter og plikter du har som ansvarlig for begravelsen. Ønsker du likevel å lese selv, finner du oversikt over en rekke formelle dokumenter her.

Rettigheter og plikter ved dødsfall er omtalt i gravplassloven: 

• Kapittel 1 omhandler gravplasser og gravlegging.
• Kapittel 2 omhandler hvem som har ansvar for at en begravelse finner. sted, og hvordan dette håndteres dersom det ikke er noen pårørende til å ta ansvar for dette.
• Kapittel 3 handler om grav og gravminner.
• Kapittel 4 inneholder forskjellige bestemmelser, blant annet om askespredning og avgifter.

Les gravplassloven (lov om gravplasser, kremasjon og gravferd) på lovdata.no.

Hjelp til å dekke nødvendige utgifter: Folketrygdloven kapittel 7 gir informasjon om behovsprøvet bistand til å dekke faktiske og nødvendige utgifter til en begravelse. Les folketrygdlovens kapittel 7 på lovdata.no.

NAV gir god hjelp til deg som trenger støtte etter et dødsfall, blant annet gjennom økonomisk støtte. Les mer på NAV sine hjemmesider her.