Kjært er minnet, bildene vi tok, feriene, minner som hever seg ut av det hverdagslige. Og hverdagene, rytmen, lyden av gangdøra når hun kom hjem, plystringa når han skulle feie fortauet.
Særlig når vi sørger er sammenhengen mellom livet og håpet så viktig. I den kristne religionen er jorden ikke er uvesentlig. Bibelen begynner med at Gud skaper jorden, og i den litt rare boka sist i Bibelen, i Johannes åpenbaring, er det kristne håpet tegnet som et løfte om en ny jord. Jesus sa: Salige er de ydmyke, for de skal arve jorden. (Matteus 5,5)
Tenk på det når du kryper under en paraply eller legger en krans av reinlav på graven. Denne dagen, ditt liv i denne verden, har en verdi som rører ved evigheten.