Bibelteksten er fra Matteus 28,1-8
Har du lyst å leve evig? J.H. Wessel skrev visstnok sitt eget etterord. Her er en kortversjon: "Han gikk sine støvlehæle skjeve, til sist han gad ei heller leve."
Kanskje vårt største problem er at vi ikke vil leve? Påskeevangeliet utfordrer det vi kan gjenkjenne som en passivt negativ holdning til livet. Er vi klar for å bli utfordret?
Vi har tatt i bruk det nye prosesjonskorset. Det gir anledning til å tenke gjennom hvordan Jesus Kristus leder oss og går foran oss. Da Moses skulle overlate ledelsen til Josva sa han: «Herren selv skal gå foran deg!»
Kristin Sollie Schøyen laget rundt 1990 en sang om Herren som skal gå foran. Omkvedet var: «Vi skal være trygge, bare være trygge». Den sangen likte ei av døtrene våre godt. Hun arrangerte prosesjon rundt barnehagen, og var nøye på at det var en gutt som gikk foran, - en som kunne være Herren. Dette er ikke anledningen for å snakke om inkluderende språk, men språk er ikke uvesentlig. Så bra at vi har et prosesjonskors som symboliserer Jesus! De som går i prosesjonen bak korset er stedfortredere for hele menigheten, både for dere som er her, og for alle som av ulike grunner ikke er i kirken.
På høgtidsdager som denne bruker vi den nikenske trosbekjennelsen, som er litt lengre og fyldigere enn det vanlige Credo. Den aller eldste kristne trosbekjennelsen er svært kort: «Jesus er Herre». Den formuleringen kunne ikke blitt til uten påskemorgen. Fortellingen om Jesus Kristus finnes ikke uten lyset fra påskemorgen. Hans forkynnelse og under kan ikke i seg selv overbevise om at Jesus er Messias, Guds sønn. Selv om jorda skalv og grava var tom vil det alltid være mulig å tro at det var vennene hans som hadde flyttet liket. Det er når Jesus møter disiplene at tro blir skapt. Det nye testamentet rommer mange og til dels ganske sprikende fortellinger om at folk møtte Jesus etter at han var stått opp. Maria-ene i dagens evangelium, Lukas forteller om to på veg til Emmaus, Johannes forteller om fiskefangsten, Paulus, det eldste vitnet, vet at mer enn 500 så Jesus samtidig og at Jesus har vist seg for Peter. Det at vitneutsagnene ikke lar seg samordne, er et av tegnene på at noe i evangeliet er sant, det har virkelig skjedd. En fabrikert fortelling ville ikke vært så sprikende.
Jesus vår Herre har gått foran i det mørkeste, forlatt av Gud og ensom i døden. Jesus omtales derfor alltid som den korsfestede og oppstandne. Jesus kan være hos oss når vi lider og dør, fordi han har vært der før. Døden er både kroppslig og samtidig et bilde på det som holder oss igjen så vi ikke lever fullt ut. Velger vi ikke ofte død foran liv? Når vi overser medmennesker som trenger oss, viser vi at vi frykter livet mer enn døden. Hva forteller dødsannonsenes omskrivinger av død som søvn eller hvile eller bortgang om vår flukt fra døden? Selv om døden er det eneste vi vet sikkert kan det se ut som om vi lever med lukkede øyne. Med grov humor foreslo en mann at de etterlatte skulle skrive i annonsen: "NN døde så vidt".
Påskegleden stråler på en mørk bakgrunn. Menneskers lidelse, sult, sykdom og død er ikke borte ved et trylleslag. Jesus blir tatt til fange, mobbet, torturert og henrettet. Mennesker idag blir fortsatt mobbet, torturert og henrettet. Jesus har gått foran inn i det aller mørkeste.
Jesus vår Herre og vår Gud har gått foran i en oppstandelse til evig liv. Engelens «Frykt ikke!» møter kvinnene i en spesiell og samtidig gjenkjennelig situasjon, der de står på den tynne grensen mellom liv og død. Et drøyt døgn etter begravelsen kommer de for å se. De leter etter Jesus, den korsfestede, og får se stedet hvor han lå. Nå er det ingen der, det er tomt. Det overjordiske er påtrengende og redsel er en naturlig reaksjon. Vaktene falt til jorda som døde. Ei uke før hadde Jesus stått utenfor grava til en venn. Lasarus var død. Da gråt Jesus og ropte: «Lasarus, kom ut!» Dødeoppvekkelse er et mektig under, et mirakel! Lasarus søkte tilflukt i byen Larnaka på Kypros. Han ble sliten av all oppmerksomheten, og han døde igjen omtrent 30 år seinere. Påskemorgen står Jesus opp og det er ikke et vanlig mirakel. Det er forskjell på Lasarus og Jesus. Jesus har gått foran oss i en oppstandelse til evig liv. Paulus skriver om dåpen, der vi blir merket med korsets tegn og reises opp av vannet til evig liv: Har vi vokst sammen med Kristus i en død som er lik hans, skal vi være ett med ham i en oppstandelse som er lik hans (Rom 6,5). På dåpsdagen begynner oppstandelseslivet, det evige. Hva gjør det med oss?
Jesus vår frelser i liv og død går foran inn i hverdagene, til Galilea. Nå har jeg sagt dere det! Johannes forteller om fiskefangsten. Jesus var der før disiplene kom. Han sto på stranden og hadde bålet klart. Det jordiske er veldig nært i de fortellingene vi har om at folk fikk møte den Oppstandne. Han er fortsatt kropp, men annerledes. Han kan spise med vennene sine, men blir plutselig borte. Jesus sprenger rammene vi pleier å tenke og oppleve ting innenfor. Forfatteren av HarryPotter-bøkene har nok hørt påskeevangeliet, for der skjer mye av det samme, men der er det oppdiktet. Evangelistene og Paulus har levd, i samme virkelighet som oss. Vi kan ikke forstå hvordan, men vi kan åpne oss for at det evige er noe ganske nær oss, nå. Jesus møter oss forfra, fra den framtida vi kaller evig liv. Da kan vi i glimt se at evig liv er en kraft i livet nå.
Oppstandelsen er en «mulighetskategori», skriver en av de unge prestelærerne, Mjaaland. Han vet like godt som evangelistene at vi ikke blir kvitt det tvetydige, spørsmålene, tvilen. Disippelen Tomas tvilte, Matteus forteller at noen tvilte da Jesus sendte disiplene ut i verden med ordre om å døpe alle slags folk. Tvilen er ikke en motsetning til påsketroen så lenge vi ser at oppstandelsen er «en mulighetskategori», og at evig liv er en kraft som bærer gjennom hverdagene.
Har du lyst å leve evig? Kanskje spørsmålet heller er: Har du lyst å eie evig liv? Da kan vi svare: Ja takk, Jesus, i dag og! Og følge etter prosesjonskorset inn til messen og ut til hele verden.
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var, er og være skal, en sann Gud, fra evighet til evighet.