Kjære konfirmant!
Hver uke er jeg sammen med foreldre og babyer som deltar på babysang. Under en av sangene går foreldrene rundt i rommet mens de bærer babyen tett inntil seg og synger:
«Jeg kjenner din hud mot min hud,
jeg kjenner ditt kinn mot mitt.
Så nære er Gud, som hud er mot hud,
som varmen fra ditt kinn.»
Dette korte øyeblikket hver uke, når jeg ser foreldrene bære babyene sine og hører ordene som synges, minner meg på noe viktig om både livet og troen: Vi mennesker trenger hverandre, og Gud er alltid nær oss.
Babyer blir mye båret. Trøstet og båret. Det er ikke like vanlig når man er blitt 14-15 år slik som deg. Men selv om du ikke fysisk blir båret lenger er det mennesker; familie, venner, lærere eller konfirmantledere, som «bærer» deg. Mennesker som vil deg vel og synes det er godt at akkurat du finnes! Og at du er verdt en konfirmasjonsfest!
Vi som er ledere i ungdomsarbeidet i Birkeland og Sædalen menigheter håper at du vil være en del av fellesskapet i ungdomsarbeidet også etter at du har blitt konfirmert. Det planlegges blant annet nye leirer, nattkafè, smågrupper og KRIK-trening.
Vi mennesker trenger hverandre- og vi trenger Gud. Sammen kan vi minne hverandre på, igjen og igjen, at Gud er den som trøster og bærer. Gjennom hele livet. I de gode dagene og i de vonde dagene. Det er verdt en konfirmasjonsfest!
Kjære konfirmant:
Du har aldri vært alene, du er ikke alene nå og du kommer aldri til å bli alene! Gud er nær!
Hjertelig til lykke med konfirmasjonsdagen!
Hilsen Sigrid og resten av konfirmantlederne i Birkeland og Sædalen