Det ble en underlig julaften for ett år siden. Det var koronatid og begrensninger på alle kanter. Dersom vi ville samles i kirken, kunne vi bare møtes i et meget redusert antall. Noen trosset vær og vind og holdt gudstjenesten utendørs, men de fleste holdt seg nok hjemme. Jeg håper vi ikke får oppleve slike tilstander en gang til.
For hvis det virkelig er en tid på året hvor vi må møtes fysisk og kroppslig, ta hverandre i hånden, og gjerne også gi hverandre en skikkelig klem, så må det vel være i jula. Jul handler nemlig om kropp og om nærvær.
Vi feirer at Guds Sønn ble menneske og lagt i krybben. Jesus var et helt vanlig barn til fingerspissene – og samtidig noe så uvanlig som en halv meter Gud, lagt på strå og utlevert til Marias og Josefs omsorg. Guds Sønn ble et foster og et spedbarn, hjelpeløs og hjelpetrengende. Slik vi alle kom inn i verden, og var avhengige av å bli godt mottatt.
Når jula handler om noe så fysisk og så kroppslig som dette, blir det ikke helt det samme å feire denne begivenheten foran hver vår skjerm. Det er mye bra som formidles på nettet og på TV ved juletider, og for den som selv ikke kan komme til kirken er skjermen adskillig bedre enn ingenting. Men når vi feirer at Guds Sønn kom til verden i en liten guttekropp, er det ingen ting som kan erstatte den fysiske og kroppslige samlingen.
Gud søker oss som hele mennesker, så la oss møte ham slik. Derfor håper jeg at du som leser dette tar på deg (regn)frakken eller kåpen, og tar turen til kirken denne jula. Kom gjerne på julaften! Men selve dagen, Jesu fødselsdag, er faktisk 25. desember – og vi holder fest den dagen også.
Noen av oss har det slik i jula at vi gjerne vil komme til kirken, men nøler fordi vi er usikre på om det er riktig. Troen kjennes for liten og tvilen for stor, eller det er andre grunner til at man ikke passer inn. Hvis du er blant dem som tenker slik, sier jeg: Det er ikke vår tro vi feirer, men at Gud er kommet til oss. Og om troen vår er svak, og det er den ofte, så er Guds nærvær likevel helt og sterkt og uten noe forbehold.
Så når Gud vil møte oss alle i kirken, er det grunn god nok til å komme. Slik gjeterne kom til stallen og tilba, selv om de nok ikke helt forstod hva de var med på.
Men kan du ikke komme til kirken, så vær trygg på at Gud uansett vil møte deg der du er og dele dagene dine med deg. For etter den første jul, da Guds Sønn ble menneske, er intet menneske og ikke noe menneskelig Ham fremmed.
Jeg ønsker deg og alle dine en glad og velsignet jul!
Halvor Nordhaug
Biskop i Bjørgvin