I sommer har jeg vært en del ved sjøen, eller som vi sier der jeg kommer fra, havet. Havet vekker noe spesielt i meg. Når bølgene blir meterhøye og «han går kvit» utpå fjorden, da er det en slags fred i å stå trygt på land og beskue kreftene som er i sving utover mot horisonten, mens jeg tenker på alt som rører seg under overflata. Vannet er som regel iskaldt å bade i (det er vel en grunn til at man i Nord-Norge ikke har for vane å måle grader i vannet?), men fordelen er at det som regel er glassklart og når havet ligger blikkstille så kan jeg se både krabber og sjøstjerner på flere meters dyp. Det er noe eget å henge over ripa på en robåt eller gli stille gjennom vannet i en kajakk og beskue både stort og smått som lever under overflaten. Skaperverket forundrer meg stadig. Det kan jo ikke være tilfeldig at krabben går sidelengs, at sneglene tar meg seg huset sitt og at du og jeg er her vi er.
I 1. Mosebok kan vi lese at Gud sa: «Vannet skal myldre av levende skapninger! Fugler skal fly over jorden, under himmelhvelvingen. Og Gud skapte de store sjødyrene og hver levende skapning av alle slag som vannet kryr og myldrer av.» (1. Mos., 1, 20-21). Uansett om man tror at verden ble skapt på sju dager eller flere millioner år, så tenker jeg at skaperverket er for fantastisk til å være tilfeldig. At Gud skapte hver levende skapning gir meg en slags trygghet i at det er en mening med at det eksisterer både krabber, sjøstjerner, fisk, fugl og ikke minst at du og jeg er her på jorden.
Kanskje har du hørt «Ikke en spurv til jorden» av Prytz Fougner, hvor første setning lyder: «Ikke en spurv til jorden uten at Gud er med». Inspirasjonen kommer fra Matt. 10, 29-31: «Selges ikke to spurver for en skilling? Og ikke én av dem faller til jorden uten at deres Far er der. Ja, hvert hårstrå dere har på hodet er talt. Så vær ikke redde! Dere er mer verdt enn mange spurver.»
Dette er først og fremst en sterk forkynnelse av Guds nærhet til skaperverket, hvor både spurver og mennesker har plass. Gud har en kjærlighet og omsorg til hver eneste av oss som er større enn vi kan forstå. Omsorgen er så omfattende at den rommer hver eneste skapning. Gud ser deg og ditt, og har stor omsorg for deg, uavhengig av hvordan du føler deg. Uansett om havet, eller la oss si livet, stormer eller ligger speilblankt, så er du ikke etterlatt alene. Husk at Gud har omsorg til og med for spurver og krabber. Hvor mye kjærlighet sendes ikke da din og min vei?