Mikkelsmesse markeres 29. september eller den søndagen som faller nærmest til den datoen. Denne merkedagen ble avskaffet som helligdag under "festdagsreduksjonen" av 1770, men ble i 1999 igjen med i oversikten over kirkeårets dager i Den norske kirke.
Mikkelsmesse er viet erkeengelen Mikael og alle engler. Bibelen omtaler mange engler av forskjellige slag, men det er kun Gabriel og Mikael som navngis. Som de øverste av Guds engler kalles de gjerne for erkeengler. Mikkelsmesse, eller Mikaelsdagen, har fått navn etter engelen Mikael.
Hør dagens andakt for Mikkelsmesse ved sokneprest Hans Jørgen Morvik:
Dagens bibeltekst: Matt 18,1-6.10-11
1 Nettopp da kom disiplene og spurte Jesus: «Hvem er den største i himmelriket?» 2 Da kalte han til seg et lite barn, stilte det midt iblant dem 3 og sa: «Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket. 4 Den som gjør seg selv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket.
5 Og den som tar imot et slikt lite barn i mitt navn, tar imot meg. 6 Men den som lokker til fall en av disse små som tror på meg, han var bedre tjent med å få en kvernstein hengt om halsen og bli senket i havets dyp.
10 Pass dere for å forakte en eneste av disse små! For jeg sier dere: De har sine engler i himmelen som alltid ser min himmelske Fars ansikt. 11 *Menneskesønnen er jo kommet for å berge de bortkomne.
Mer om erkeengelen Mikael
I Bibelen finnes det bortimot 300 beretninger om hvordan engler opptrer både i forhold til Gud og mennesker. Både julenatt, påskemorgen og på Kristi himmelfartsdag er englene der. Fra 300-tallet av er det kjent at en rekke kirker ble viet til englenes ære. Noen av dem ble viet til en eller flere av de engler som er navngitt i Bibelen og den kirkelige tradisjon. Særlig hadde erkeengelen Mikael en fremtredende plass. Som den som leder de avdødes sjeler til Paradis har han fått mange kirker viet til seg. Dette gjelder ikke minst gravkapeller.
Høsttakkefest
Mikkelsmess kommer på samme tid som markeringen av høsttakkefest i menighetene. Men takkegudstjenester for årets grøde er også vanlig uten tilknytning til Mikaelsdagen.
I en høsttakkefest-gudstjeneste markerer vi vår takknemlighet for skaperverkets gaver. Når vi sier takk for høstens avling sier vi altså takk for at Gud gir oss det vi har bruk for til livets opphold. I Fadervår ber vi om at Gud vil gi oss vårt daglige brød, og høstgudstjenesten er vår takk fordi vi får det.
I mange menigheter er høsttakkefesten en anledning til å kombinere gudstjenesten med aktiviteter for barn og unge.